Russiske agenter angrep USA med cybervåpen

Russiske agenter angrep USA med cybervåpen


Publisert

Rapporten fra FBIs etterforsker Robert Mueller (bildet) om russisk undergraving av den demokratiske prosessen i USA, viser at USA de seneste fire år har vært utsatt for angrep fra en fiendtlig makt med det 21. århundrets cybervåpen. Russerne drev propaganda for Donald Trump og mot Hillary Clinton i valgkampen i 2016. Og vi alle vet at Trump vant meget overraskende over Clinton.

Rapporten fra FBI om russisk undergraving av den demokratiske prosessen i USA, viser at USA de seneste fire år har vært utsatt for angrep fra en fiendtlig makt med det 21. århundrets cybervåpen. Russerne har drevet propaganda for Donald Trump og mot Hillary Clinton. Og vi alle vet at Trump vant meget overraskende over Clinton.

FBI-rapporten om russisk undergravning av presidentvalget i USA viser at cyberkrigen startet I 2014, og at den ble ført ved hjelp av store ressurser og flere hundre mennesker. Bare Twitter har i ettertid fjernet 3.814 konti som russere har opprettet for å påvirke velgerne ved hjelp av falsk, amerikansk identitet.  

Michael A. McFaul, som var amerikansk ambassadør i Moskva under president Obama, mente at president Trumps holdning til saken etter at den ble offentlig kjent, har vært “sjokkerende svak”, og at presidenten burde ha kritisert den russiske president Putin for å ha overtrådt amerikansk suverenitet og dessuten truet med straffetiltak mot Russland om ikke virksomheten opphører. Istedet fokuserte presidenten på sin egen kampanje. USA var satt under angrep og vår øverstkommenderende gjorde intet til nasjonens forsvar. Presidenten framstår som svak, ikke bare sett fra Moskva, men slik hele verden ser ham, mener den tidligere ambassadøren i Moskva.

Kan Trump ha noe å skjule? En annen diplomat, Daniel Fried, som har tjent to amerikanske presidenter i Moskva og idag er i Atlantic Council, sier til Washington Post at det er bemerkelsesverdig at en president i USA kan ta så lett på denne saken og betrakte den praktisk talt utelukkende under en partipolitisk synsvinkel, sier ambassadør Fried. I likhet med mange andre spør han nå om Trump kan ha noe å skjule.

Trump har fram til valgkampen i 2016 og senere alltid beskrevet den russiske president Vladimir Putin i meget positive, nærmest flatterende ordelag. President Trump synes ikke å være bekymret over at en fremmed og tildels fiendtlig makt bevisst og ved bruk av store ressurser i fire år har gått inn for å undergrave denne viktige delen av det amerikanske demokratiet. Og presidenten sier ikke noe om at denne type virksomhet må stanses.

Tiltalebeslutningen fra spesialetterforsker Robert Mueller og hans team av etterforskere understreker den konklusjonen om at Russland har gått til krig med det 21. århundrets cybervåpen og har drevet desinformasjon og propaganda, hvilket er en konklusjon som deles av presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver i Det hvite hus, H. R. McMaster.

Men hvis nasjonens fiender vurderer å føre denne type kriger mot USA videre, ser det ut til at de kan regne med at amerikanerne må kunne føre denne krigen uten at nasjonens øverstkommanderende er på plass.

- Er du sikker på at du fortsatt vil kalle det falske nyheter, Mr. President? Dette spørsmålet stilte storavisen New York Times til presidenten på lederplass lørdag 17/2. Det er et spørsmål underskrevet av hele den redaksjonelle ledelsen i avisen. Nå har FBI avslørt at russiske agenter har forsøkt å undergrave valget, og FBI har tatt ut siktelse mot 13 navngitte russere som har oppholdt seg ulovlig i USA og ledet et arbeidet som hadde som mål å føre til at Trump skulle vinne valget over Hillary Clinton i 2016.

Verken FBI eller New York Times vil spekulere i om påvirkningen av valget var så sterk at det vil bli mulig å konstatere om det virkelig var russernes undergravningsarbeid under valgkampen som skaffet Trump seieren. Det er i hvert fall et faktum at seieren var overraskende for de fleste, den var knepen, og russernes arbeid var intenst, kostbart og omfattet flere hundre medarbeidere i arbeid for å skade en av de stolte institusjonene som det amerikanske demokratiet hviler på.

McMaster er enig Det New York Times konstaterer etter å ha satt seg inn i FBIs 37 siders begrunnelse av tiltalene, er at den russiske undergravningsvirksomheten fant sted og vil skje igjen. Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver i Det hvite hus, H. R. McMaster, er enig. Men presidenten selv er meget restriktiv i sin reaksjon og er mest opptatt av at FBI-rapporten ikke kommer inn på et mulig samarbeid med Trump eller noen av hans menn.

I rapporten skriver FBI at russernes arbeid startet i 2014, og ifølge Trump var det før han hadde kunngjort at han skulle stille til valg som president. «Ingen i min kampanje gjorde noe galt, og jeg er frikjent,» hevder Trump og legger til flere «svinete eksempler» fra demokratenes side. Bare første fase i etterforskningen En av kommentatorene i CNN sa senere at det var kjent for mange i det politiske miljøet rundt Trump at han ville stille til valg i 2016, og det er helt tydelig i følgeskrivet at dette bare er første etappe i etterforskningen – og at ingen kan frifinnes ennå.

Muellers etterforskning har i innledningen konsentrert seg om personer som har hatt et noe perifert forhold til Trump og/eller hans valgkamp, med unntak av hans tidligere sikkerhetspolitiske rådgiver Michael T. Flynn og utenrikspolitisk rådgiver George Papadopoulos, som begge har innrømmet at de har løyet for FBI, men at de nå vil samarbeide. Trumps tidligere kampanjeleder Paul J. Manafort motarbeider tiltalen, mens Los Angeles Times meldte mandag at Manaforts forretningspartner Rick Gates nå har sagt at han vil legge alle kortene på bordet og samarbeide med FBI.

En som også er intervjuet av Mueller og hans medarbeidere i flere timer, er Steve Bannon, Trumps tidligere strategisjef i og utenfor Det hvite hus. Helt til slutt vil etterforskeren Robert Mueller at presidenten selv skal intervjues. Trump har sagt at han vil stille opp, men hans advokater ønsker det ikke. De vet, naturligvis, at det er ulovlig å lyve i avhør og under ed, og de er redde for at presidenten, som har et svært lettvint forhold til sannheten, kan komme med feilaktige påstander som lett kan kontrolleres. Trump: Jeg gjorde intet galt Hittil har Trump benektet ethvert kjennskap til den russiske innblandingen i den amerikanske valgkampen og har hele tiden avvist at det skal ha vært en slik innblanding. Og Trump irriterte seg over at hans sikkerhetspolitiske rådgiver McMaster langt på vei var enig i FBIs konklusjoner og fortsatte i en tweet natt til søndag: - Det general McMaster glemte å si, var at resultatet av valget i 2016 ikke ble påvirket eller endret av russerne og at den eneste sammensvergelse som fant sted var mellom Russland og «kjeltringen Hillary» som han kaller «Croocked H», Det demokratiske partiet og demokratene.»

I en serie med sinte tweets søndag morgen forsøkte Trump å flytte ansvaret over på tidligere president Obama og anklaget ham for ikke å ha gjort nok for å forhindre den russiske innblandingen. Glemt var hans egne stadige påstander om at russerne ikke blandet seg inn.

En «russisk» annonse på Facebook En av annonsene som de russiske agentene rykket inn på Facebook framstilt Hillary Clinton som en djevel, med medfølgende tekst: «I dag har amerikanere muligheten til å velge en president som baserer seg på gudlige, moralske prinsipper. Hillary er en satan, og hennes forbrytelser og løgner har bevist hvordan hun er. Og selv om Donald Trump ikke er en helgen på noen måte, er han i det minste en ærlig mann som bryr seg dypt om sitt land», heter det i teksten som russerne satte inn under falske navn.