Fra Miss Universe- konkurransen i Moskva i 2013

Trumps tvilsomme venner


Publisert

Rettssaken mot president Donald Trumps tidligere venn, Paul Manafort, som var en nær samarbeidspartner og i en periode i 2016 leder av Trumps valgkampanje mot Hillary Clinton, er nettopp det: En rettssak mot Paul Manafort. Den gjelder ikke Trump, selv om rettssaken følges med argusøyne av alle som er opptatt av russiske agenters mulige påvirkning av den amerikanske presidentvalgkampen.

Saken gjelder ikke Trump, selv om rettssaken følges med argusøyne av alle som er opptatt av russiske agenters mulige påvirkning av den amerikanske presidentvalgkampen. Både anklagere og forsvarere forsøker å holde Trumps navn unna. Da Manaforts bosted skulle presentere ble det bare sagt at han bor i en leilighet på 5. avenue i New York. Det ble ikke nevnt at leiligheten ligger i Trump Tower.

Og da Manafort skulle si hvor han jobbet fra mars i 2016, sa han bare «i valgkampen for en av presidentkandidatene». Det ble ikke sagt at han ledet Trumps presidentvalgkamp.

Å lytte til Manafort fortelle om sin virksomhet er likevel som å høre en beretning om Trumps livsstil og hans handlinger fra tiden før han ble president. Å følge kretsen rundt Trump kan være nyttig ut fra prinsippet i det gode norske ordtaket: Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er.

Manafort hadde i løpet av mange år betydelig virksomhet knyttet til Russland. Store pengesummer gikk fra russiske oligarker (rikmenn) inn på kontoene til Manafort og andre venner av Trump i USA uten å bli beskattet. FBIs kronvitne er Manaforts tidligere forretningspartner Rick Gates, som valgte å samarbeide med FBI og innrømme sin del av skylden for de økonomiske mislighetene for selv å få en midlere straff.

En av oppdragsgiverne til Manafort og Gates i Russland, var den ukrainske presidenten Viktor Janukovytsj. I 2013-2014 utløste Janukovytsj’ politikk en krise da han nektet å undertegne en lenge planlagt samarbeidsavtale med EU. Han bidro i stedet til å knytte Ukraina tettere til Moskva som en del av den russiske føderasjonen og med Krim-halvøya i en noe mer uavhengig rolle.

Havneanleggene på Krim i Svartehavet er meget viktige for den russiske marine. Russlands president Putin satte utvilsomt pris på at Ukraina og den viktige Krim-halvøya ikke gikk til EU og evt ble medlem av NATO, men ble værende under russisk kontroll.

I januar og februar 2014 gikk protestene i Ukraina over i et voldelig opprør med mange titalls drepte. 21. februar undertegnet Janukovytsj en avtale som skulle få slutt på krisen.

Avtalen var blitt framforhandlet ved hjelp av EU og Russland og innebar grunnlovsendringer, nyvalg og våpenhvile. Men allerede samme kveld forlot presidenten byen og 22. februar 2014 vedtok parlamentet å avsette Janukovytsj.

Russiske styrker tok kontroll over Krim. Området ble tatt opp i Den russiske føderasjon etter en avstemning 16. mars som gikk inn for at Krim skal forlate Ukraina og bli en del av Russland. Verken avstemningen eller Russlands innlemmelse av Krim er anerkjent av hele verdenssamfunnet.

Allerede i 2014 stilte FBI spørsmål ved Manaforts og Gates’ roller i dramaet rundt Krim. Det er neppe tilfeldig at deres engasjement i Krim-krisen nå er blitt enda mer interessant nå som hele Trump-sfærens tette kontakt med Moskva er under etterforskning.

Og Manafort og Gates er langt fra de eneste i Trumps vennekrets med kontakter i Russland. Både presidentens sønn Donald Trump jr. og svigersønn Jared Kushner har lenge hatt sterke forretningsmessige relasjoner med russerne, og det var neppe tilfeldig at russiske agenter tok kontakt med disse to da russerne ville tilby negativ informasjon om Trumps motkandidater Hillary Clinton.

«Russisk møkk om Hillary? Kjempefint», svarte Donald jr. og sa ja til å møte russiske agenter i juni 2016. Men også andre blant Trumps venner ville gjerne samarbeide med russerne.

En annen var general Michael Flynn som ble Trumps første sikkerhetspolitiske rådgiver i Det hvite hus, en annen var Scott Pruitt som var Trumps miljøvernminister fra februar 2017 til han fikk sparken i juli 2018. Enda en var Trumps kanskje nærmeste medarbeider, hans personlige rådgiver Michael Cohen som fikk kontor og hjem raidet av FBI i New York i april 2018.

I ettertid har han valgt å gå imot presidenten ved å begynne å fortelle sine hemmeligheter om Trump til FBI.

Andre som har tidligere hatt nytte av Donald Trump og hans rause omgang med penger, er pornoskuespillerinnen Stormy Daniels og Playboy-modellen Karen McDougal, som begge har fått betydelige pengemidler for å holde tett om sine utenomekteskapelige forhold til Trump.

I 1996 kjøpte Donald Trump rettighetene til å arrangere Miss Univers-konkurransene, og Miss Universe-konkurransen ble i 2013 arrangert i Crocus City Hall i Krasnogorsk, utenfor Moskva. Trump solgte sine rettigheter i 2015.

Tidligere i år kunngjorde FBI at de ønsket å forhøre Kristin M. Davis fra New York, som tidligere gikk under navnet “Madam Manhattan”. Hun var kjent for å ha organisert en eksklusiv kjede av prostituerte som blant annet førte til at tidligere guvernør Eliot Spitzer i 2008 måtte trekke seg fra sin stilling. Det var Trumps daværende medarbeider Roger Stone, som er en venn av Kristin Davis, som året før hadde tipset FBI om at guvernør Spitzer benyttet tjenester fra hennes

prostitusjonsring. Dette førte til at Spitzer måtte trekke seg fra guvernør-jobben. Spitzer tilhørte det demokratiske partiet, mens Stone er republikaner og tilhørte Trumps gruppe av venner.

“Madam Manhattan” (Kristin Davis) ble arrestert i 2008 og sa at hun da var leder for en organisasjon som disponerte to milliarder dollar. Roger Store har i dagens situasjon fortalt FBI at Trump ble tilbudt “møkk” om Hillary mot å betale to millioner dollar. Også “Madam Manhattan” var nylig i forhør hos i FBI om sine politiske kontakter både i USA og Russland.

Både før og etter at Donald Trump ble president, er det skrevet en rekke bøker om ham. Felles for dem alle er at de inneholder en del saftige detaljer om hans utsvevende liv. En av dem er skrevet av Davis Clay Johnston, en amerikansk gravejournalist. Den heter «The Making of Donald Trump».

I en anmeldelse i avisen The Boston Globe het det: Boka er «en oppsummering av bandemedlemmer og elskerinner, tvilsomme byggekontrakter og finansielle krumspring, monumentale prosjekter og elendig (og muligens ulovlig) forretningspraksis. Boka fokuserer på Trumps liv og forretningsførsel, mer enn på hans politiske virksomhet.

Ifølge en anmelder i avisen Philadelphia Inquirer viser boka at Trump har en instinktiv følelse av hva som er den meste effektive form for journalistikk, og boka er ifølge anmelderen en innføring i hva Trump har oppnådd på sin særegne måte – og sluppet unna med.