Trump vil gjøre USA til et land " i sitt bilde"

Joe Biden skrev: Hvis du hadde fortalt meg for 40 år siden at jeg i året 2018 måtte kjempe for å beholde min stemmerett, det som er min fundamentale, demokratiske rett å avgi min stemme, ville jeg sagt: Ikke tale om. Ikke mulig. Ikke i Amerika.

Slik Joe ser det, er det akkurat det som skjer i dag. For kort tid siden, i den hittil siste trussel mot stemmeretten i USA, ga høyesterett staten Ohio anledning til å stryke flere tusen velgere fra listene over stemmeberettigede til mellomvalget til høsten. Årsaken var at de av forskjellige grunner hittil ikke hadde benyttet sin stemmerett ofte nok. Og nå kan du være sikker på at andre delstater vil forsøke å gjøre det samme med uendret styre i Washington, mente Joe Biden.

Audun, hvis vi har lært noe i løpet av det siste året, er det at vi ikke lenger kan regne med at vi kan forutse hva som vil skje. Men det vi har lært, er at vi kan selv skape vår egen framtid, skrev Joe Biden – som synes selv å være inne på tanken om å gjøre seg tilgjengelig som demokratenes presidentkandidat mot Donald Trump, om Trump skulle unngå riksrett og få anledning til å stille til gjenvalg ved presidentvalget i 2020.

Etter dette forteller Joe hvem han vil støtte som kandidater til å bli statssekretærer i flere av de amerikanske delstatene, fordi det er de som har ansvaret for hvordan valgene gjennomføres i den enkelte delstat.

Da Joe Biden var en ung senator i 1975, var en av de første avstemningene han deltok i, å skulle bekrefte at alle eventuelle senere endringer i valgloven fra 1965, skulle gjøre det lettere, ikke vanskeligere, for enhver å bruke sin stemmerett. Og nettopp valgloven ble av den republikanske presidenten Ronald Reagan kalt for kronjuvelen blant de amerikanske friheter. Intet stengsel skulle kunne komme mellom amerikanske borgere og deres valglokaler, mente Reagan.  

Det som nå skjer, mener Biden, skjer ikke for å forhindre valgsvindel eller for å gjøre valgprosessen billigere for staten. Det er fordi Trumps regjering vil gjøre det vanskeligere for velgere å få stemt, kanskje særlig velgere utenfor «den allmenne gruppe» velgere.

Flere enn fem millioner amerikanere er nå utenfor valgsystemet etter at de mistet sin stemmerett fordi de en gang har vært dømt for en forseelse eller en forbrytelse og evt sonet en dom. Det gjør at etniske minioriteter som har prosentvis høy kriminalitet blant sin befolkning, har mindre representasjon i folkevalgte forsamlinger.

Et forslag som kanskje ville falle i Joe Bidens smak, kommer fra en student ved Yale Law School og har fått stor oppmerksomhet. Han mener at teksten i valgloven må sikre størst mulig deltagelse fra alle grupper og lag i samfunnet og kan lyde slik: “Retten for enhver borger av Amerikas forente stater til å avgi stemme i ethvert primær- eller ordinært valg for å velge president eller visepresident, for valgmenn til valget på president eller visepresident, på senator eller på representanter til Representantenes Hus, skal ikke bli nektet eller begrenset av De forente stater eller en delstat.

Joe Biden og andre som tilhører andre politiske grupperinger enn Trumps republikanske parti, ser at det amerikanske samfunn er i endring og det får følger. Det blir stadig sterkere polarisering mellom velgergruppene. Det republikanske partiet er blitt «Trumps parti» med holdninger som følger Trumps innfall og ideer mer enn de politisk konservative, næringslivsorienterte linjer som republikanerne tradisjonelt har stått for. Et typisk eksempel er innføringen av skatt og avgifter på viktige industrivarer fra andre land, noe som har fått utenlandske tidligere handelspartnere til å legge tilsvarende skatter på amerikanske eksportvarer. At en republikansk president kan starte en handelskrig mellom tidligere handelspartnere, er ulikt en republikansk president.

Innen det demokratiske partiet vokser det fram unge kandidater som orienterer seg i en mer vensterorientert, nærmest sosialistisk retning, enn det den forrige demokratiske president Barack Obama og hans demokratiske tidligere kolleger som Bill Clinton, Jimmy Carter, Lyndon Johnson og helt tilbake til det John Kennedy sto for, med utvidede muligheter for helseforsikring og andre velferdsgoder som vi kjenner fra skandinaviske land.

Trump har i løpet av det siste året skaffet seg sterk innflytelse på samfunnsutviklingen i USA også i årene framover, ikke minst ved at han nå har fått anledning til sette inn to nye dommere i høyesterett. Først kunne han innsette en ny dommer etter dommer Antonin Scalia, som døde i 2016, og nå vil han kunne innsette en ny dommer etter den 81 år gamle Anthony Kennedy som nylig ga beskjed om at han vil trekke seg.

Dommere i USAs høyesterett har en langt mer politisk rolle enn det vi er vant med i Norge. I de senere år har høyesterett utvidet retten i alle de 50 delstatene til ekteskap mellom likekjønnede partnere, gitt kvinner rett til å ta abort og har godkjent president Trumps begrensning av innreise til USA fra land med hovedsakelig muslimsk befolkning på grunn av frykt for å slippe inn terrorister. Og høyesterett fikk utsatt innføringen av USAs tidligere vedtak om å sette begrensninger på utslipp av eksos fra bil.

USAs høyesterettsdommere er medlemmer av høyesterett på livstid, og det er sjelden at en president får anledning til å utnevne to nye dommere. Det har ikke vært noen hemmelighet at Trump har ønsket å få utnevne dommer Kennedys etterfølger. Heller ikke er det uvanlig at presidentene legger et visst press på dommere som har avvikende politiske syn, om de kanskje kunne tenke seg å trekke seg tilbake og dermed åpne for en ny dommer som deler presidentens syn på viktige samfunnsspørsmål. Etter den konservative dommer Scalia ble den konservative dommer Neil M. Gorsuch utnevnt. Utnevnelsen av Kennedys etterfølger er kanskje noe vanskeligere, fordi Kennedy har vært ansett som mer uavhengig i sitt politiske syn. Flere kandidater nevnes som dommer Kennedys etterfølger, og de fleste av kandidatene synes å være enige med president Trump i det meste.

Dommerne utnevnes av presidenten men må godkjennes av Senatet. Med to relativt unge dommere i høyesterett som er enig med Trump om det meste, vil han være med på å prege samfunnsutviklingen i USA for kanskje et par generasjoner framover. Trump synes å være i ferd med å sette sitt preg på USA - gjøre USA til «et land i sitt bilde» - Trumps forente stater - også for ettertiden.