Trump og Macron – i ny håndbak, nå om Iran?

Trump og Macron – i ny håndbak, nå om Iran?


Publisert

Obama-administrasjonens historiske atomavtale med Iran har vært i hardt vær siden Donald Trump ble president. Blant det første Trump forsøkte å gjøre som president, var å kansellere avtalen. Men da det gikk opp for ham at avtalen med Iran ikke bare gjelder USA og Iran, men har også Storbritannia, Russland, Frankrike, Kina og Tyskland som partnere, ble det plutselig vanskeligere.

Obama-administrasjonens historiske atomavtale med Iran har vært i hardt vær siden Donald Trump ble president. Blant det første Trump forsøkte å gjøre som president, var å kansellere avtalen. Men da det gikk opp for ham at avtalen med Iran ikke bare gjelder USA og Iran, men har også Storbritannia, Russland, Frankrike, Kina og Tyskland som partnere, ble det plutselig vanskeligere. Frankrike er blant de landene som vil at avtalen skal opprettholdes.

Nå er den franske president Emmanuel Macron på besøk til Washington. Kanskje er det tid for en ny «håndbak» mellom de to - nå om Iran-avtalen? Hovedprinsippet bak atomavtalen med Iran, er at Iran skal stanse sin kontroversielle utvikling av kjernefysisk kraft mot at de rike land i verden gir lettelser i sanksjonene som er påtvunget Iran for å forhindre at Iran skal kunne utvikle kjernefysiske våpen.

Den daværende norske utenriksminister Børge Brende var i 2013 en av de første som kommenterte det som da var en foreløpig avtale. Han kalte avtalen historisk og en seier for diplomatiet. Vi trenger ikke flere land med atomvåpen i verden, vi trenger færre, sa Brende. (Dagsavisen).

En annen som var raskt ute med kommentar, var den israelske statsminister Benjamin Netanyahu. Han mente da – og trolig ennå - at avtalen er en historisk tabbe, og at hardere økonomisk press, ikke lettelser, ville være mer effektivt for å presse Iran til ikke å utvikle kjernefysiske våpen.

I valgkampen i 2016, gjentok Trump en rekke ganger at noe av det første han ville gjøre som president, var å rive i stykker atomavtalen med Iran. Det hadde sannsynligvis mest å gjøre med at avtalen er blitt sterkt knyttet til Obama-administrasjonen. Dessuten er den israelske statsminister Nethanyahu sterkt imot avtalen. Den jødiske befolkningen er en meget viktig velgergruppe for enhver som å ønsker å vinne et presidentvalg, noe som kan ha vært viktigere for Trump enn detaljene i avtalen.

Nå har Trump og hans medarbeidere – inkludert kandidaten til å bli amerikansk utenriksminister, Mike Pompeo, satt seg inn i avtaleteksten og mener at avtalen innebærer så sterke lettelser i sanksjonene at den ikke lenger gir Iran god nok grunn til å avslutte utviklingen av sin kjernefysiske kompetanse.

Trump kansellerte i oktober 2017 enkelte elementer i avtalen med nasjonale sikkerhetsgrunner som årsak, uten at han gikk så langt at han trakk USA ut av avtalen. Men dette var siste gang han ville akseptere en forlengelse, sa Trump da.

Trump har senere skjøvet ansvaret for avtalen til Kongressen og har forlangt at lovgiverne “retter opp de mange feilene i avtalen”. Og han vil at det skal innføres strengere betingelser. Han ga Kongressen en frist på 60 dager til å gjøre det, og fristen er forlengst utløpt. Den neste aktuelle fristen går ut den 12. mai i år, og Macron sa på Trumps favoritt-TV-stasjon Fox News søndag at han vil forsøke å få Trump til å opprettholde avtalen. For der finnes ingen bedre mulighet, sa Macron.

- Jeg er en mester i å gjøre gode avtaler, og jeg ville aldri ha godkjent en slik avtale, sier Trump. Det har vært et refreng han selv bruker, at han er en god “dealmaker”.

Trump sier at Iran støtter internasjonal terrorisme og han vil at USA og de europesike partnere skal innføre strengerere restriksjoner mot det Trump kaller “Irans fanatiske regime”. FN-observatører har imidlertid en rekke ganger bekreftet av Iran overholder forpliktelsene i avtalen. Verken den britiske statsministeren Theresa May eller den tyske forbundskansler Angela Merkel ser ut til å ha noen form for personlig kontakt med Trump.

Men den franske president Macron og president Trump har fått en slags gutteaktig kontakt, etter at deres første håndtrykk mellom de to presidentene utartet seg nærmest til en håndbak-konkurranse, der ingen av dem ville gi seg. Det er ventet at Macron vil bruke sin innflytelse på Trump, - denne gangen ikke til å bryte håndbak, men til ikke å bryte Iran-avtalen.

Macron kommer også til å forsøke å få Trump til å forandre holdning til amerikanske soldater i Syria. Trump har sagt at han vil at USA skal trekke sine soldater ut av Syria, noe Macron også vil forsøke å få Trump til å endre mening om.