Trump forvirrer både venner og fiender


Publisert

- Verden må ikke få vite hva vi planlegger, sier president Donald Trump. Det er den mest positive av alle mulige årsaker til at den amerikanske presidenten til stadighet motsier seg selv, eller snakker slik at få forstår hva han mener. Det forvirrer dessverre ikke bare USAs og Trumps fiender, det forvirrer også dem står på presidentens politiske side og forsøker å forklare det de mener er riktig og bortforklare det de mener er feil.

Hvis det er Trump som med sine uklarheter, motsigelser og faktiske løgner, er bevisst at han ikke vil fortelle sine fiender om sine reelle planer, har han sannsynligvis klart det. Men han forvirrer også sine venner.

Blant de hundrevis av medier og individuelle journalister som skriver om presidenten, er avisene Washington Post og New York Times to av de mest aktive og pålitelige. Medier over hele verden spekulerer om – eller når - USA kommer til svare på det som sannsynligvis var et russisk støttet angrep med kjemiske våpen mot Syrias sivilbefolkning. I dag er det ca. 2000 amerikanske soldater i Syria, og ifølge WP har Trump instruert de amerikanske styrkene i Syria om å trekke seg ut. Men samme dag skrev NYT at Trump «dropper sine planer» om å trekke USAs soldater ut av Syria.

Både Frankrike og Storbritannia synes å ville delta i det sannsynlige bombeangrepet, hvor satellitter styrer bomber med såkalt kirurgisk presisjon mot militære mål i Syria. Begge mediene siterer militære kilder. Vi får tro at de som skal i krigen får sine instrukser fra en mer pålitelig militærkommando.

TV-stasjonen CNNs medarbeider i det amerikanske utenriksdepartementet sa torsdag kveld norsk tid at hun ikke vet om en beslutning er tatt eller ikke, om et eventuelt USA-ledet bombeangrep mot syriske/russiske militære anlegg i Syria. Nei vel, men Trump har selv tvitret at amerikanske raketter, «pene, nye og smarte» snart vil ramme Syria. Blir det snart, meget snart, eller ikke i det hele tatt? I alle fall har amerikanske militære fartøyer og fly for lengst inntatt sine posisjoner til vanns, på land og i luften.

Hvis russiske agenter som blandet seg inn med falsk propaganda under presidentvalgkampen i 2016 hadde som mål at kandidat Donald Trump skulle slå kandidat Hillary Clinton, vet vi at de lyktes. Hvis de nå har som neste mål å gjøre den amerikanske regjeringen under Trump så desorientert i flommen av falske og ekte nyheter at den blir ute av stand til å vite hva som er riktig og feil om syriske og russiske militære anlegg i Syria, kan de også komme til å lykkes. Den forvirringen som USAs fiender kan ha nytte av å skape, den skaper president Trump og hans miljø selv, helt naturlig.

Det er for øvrig kjent at Trump ringte uoppfordret til Putin og gratulerte ham med den «flotte valgseieren» i det åpenbart ikke-demokratiske valget den 18. mars i år, da Putin fikk 77 prosent av stemmene. Den demokratiske verden for øvrig fordømte valgprosessen i Russland.

I forbindelse med krisen i Syria nylig, kom det en bemerkelsesverdig omvendelse ved at Trump nå, endelig, etter å ha vært president i ett år og 77 dager, kritiserte den russiske president Vladimir Putin personlig og ved navn som delaktig i tragedien i Syria. Hovedfienden er likevel Syrias president Assad, som Trump på sitt tvitter-språk kaller «animal Assad», som er helt avhengig av russisk støtte.

Mens USA og den vestlige verden nå vender seg mot Russland som en felles fiende, fortsetter etterforskningen for full styrke av Donald Trump, etter mistanke om at han eller noen av hans nære medarbeidere kan ha hatt et ulovlig samarbeid med russiske agenter for å påvirke utfallet av presidentvalget i 2016. Sjefsetterforsker Robert Mueller og hans team synes å nærme seg en konklusjon. Hvilken konklusjon, er det ingen som vet – kanskje med unntak av Mueller selv.

Uansett hva man mener om etterforskningen som nå har pågått i mer enn ett år, bør den snart komme til en avslutning. Robert Mueller overtok den 17. mai i fjor ledelsen av etterforskningen. Han har vist seg å være en kompromissløs etterforsker som følger lovens både bokstav og intensjon, og ikke lar utenforliggende hensyn spille inn – verken av politisk eller menneskelig natur. Russersaken har fulgt president Trump som en mare gjennom hele hans presidenttid.

President Trump har tilsynelatende inntil nå hatt et positivt menneskelig forhold til den russiske presidenten gjennom sine mangeårige relasjoner med Putin selv og hans folk. Men det passer meget dårlig ettersom det avdekkes en stadig mer omfattende, skjult russisk påvirkning av velgerne gjennom valgkampen i 2016, enten Trump har vært personlig delaktig eller ikke.

Nå i innspurten av etterforskningen synes Trump å vise en stadig økende grad av usikkerhet. Mueller ønsker å avhøre presidenten selv, men det er ennå ikke kjent om presidenten vil stille opp – eller under hvilke omstendigheter avhøret eventuelt vil finne sted. Ifølge mediene synes Trump å gruble stadig mer intenst over hvordan han kan få avbrutt etterforskningen før den fullføres, for eksempel ved å få Mueller avskjediget før konklusjon er klar. Men i en tvitter nylig skrev Trump at hvis han virkelig hadde hatt til hensikt å avskjedige Mueller, ville han ha gjort det.

Det er imidlertid ikke så enkelt å avskjedige etterforskeren. Han er engasjert av justisdepartementet og kan eventuelt bare bli avskjediget av justisdepartementets ledelse. Justisministeren er inhabil i russersaken, fordi han selv hadde et samarbeidsforhold med russere for en tid tilbake. Hans nestkommanderende Rod Rosenstein viser ingen tegn til å ville avskjedige Mueller.

Dermed er vi like langt. Historien kan fortelle om en tilsvarende situasjon i 1974, da president Richard Nixon kjempet for å unngå å bli dømt i riksrett på grunn av Watergate-saken. Nixon forsøkte å få avskjediget den daværende spesialetterforskeren Archibald Cox. Det endte i katastrofe for Nixon, som forsto at han ville bli felt av Kongressen og valgte å trekke seg som president før riksrettsprosessen ble fullført.

At Trump de siste dagene synes å ha snudd i sin holdning til sin tidligere gode venn Putin, kan muligens styrke Trump i forhold til mistanken om ulovlig samarbeid med russerne. Det bringer ham mer på linje med amerikansk opinion om at “Russland er fiendeland” - som amerikanere ikke bør samarbeide med. Vi får tro det er tilfeldig at det skjer nå like før Mueller skal konkludere i etterforskningen av Trumps relasjoner med russerne.

Trumps innflytelsesrike rådgiver fra mange år tilbake, Steve Bannon, som kjenner Trump bedre enn de fleste, gir for øvrig i disse dager offentlig råd til Trump om å forsøke å bli kvitt Mueller før han kommer til sin konklusjon. Hva det kan føre til, kan bare tiden vise.