"Trump er vår president, ikke vår prest"

"Trump er vår president, ikke vår prest"


Publisert

President Donald Trump får stadig mer å svare for i etterforskningen om hvordan han utfører sin funksjon i Det hvite hus. Et spørsmål som mediene er svært opptatt av, gjelder betalingen av 130.000 dollar (1,046 millioner norske kroner etter dagens kurs) til pornoskuespillerinnen Stormy Daniels. Dette skulle få henne til å holde tett om et utenomekteskapelig forhold hun skal ha hatt med Trump i 2006. Pengene ble imidlertid ikke overført før under valgkampen mellom Trump og Hillary Clinton i 2016.

Trump kan naturligvis betale hvor mye han vil i «hysj-penger» til hvem han vil, men hvis dette kan oppfattes som midler til støtte for en av kandidatene i valgkampen, må utgiften rapporteres. Det er ikke gjort.

Presidentens nye forsvarsadvokat Rudy Giuliani, som også er politiker og var tidligere borgermester i New York, har kastet seg inn i debatten for å rydde opp i dette og enkelte andre uavklarte spørsmål – uten å ha gjort saken enklere for det amerikanske publikum. Tvert imot. Både Trump selv og hans talspersoner har i månedsvis benektet både forholdet og pengeoverføringen, inntil den nyansatte Giuliani plutselig fortalte historien det slik at hele verden skjønner at presidenten hittil har løyet om saken.

Samtidig kan det hende at Giuliani bevisst, og med Trumps vitende og vilje, er gått ut med den korrekte informasjonen. Hvis Giuliani har overbevist Trump om at sannheten i alle fall vil komme for en dag, kan det være bedre for Trump å lekke sannheten ut litt etter litt for å svekke sprengkraften i skandalen den dagen saken “eksploderer”.  

Og hvor opptatt er egentlig velgerne av at Trump kan ha hatt et utenomekteskapelig forhold for 12 år siden? Trump er imidlertid veldig opptatt av å beholde sine “kjernevelgere” som bragte ham til seier over Hillary Clinton. Meningsmålingene viser at disse velgere ikke er spesielt opptatt av hans sengepartnere. En av hans trofaste kvinnelige velgere fra landsbygda i Midt-Vesten sa det enkelt: “Vi stemte på ham for at han skulle bli vår president, ikke vår prest.”

Uansett sprengkraft i den gamle kvinnehistorien, synes Trumps håndtering av høyere embedsmenn å være mer alvorlig. Det er uhyggelig å konstatere at presidenten er villig til å lyve, ofte og uten skam, for å tjene sine egne interesser. Folk med mot og integritet til å si nei til presidenten når de ser at han er på «ville veier», burde slippe å lese ondskapsfulle tvitringer fra ham med trusler om oppsigelse. Dette må skape uhyre vanskelige arbeidsforhold i Det hvite hus. Vi har da heller aldri tidligere sett en slik strøm av folk som trekker seg eller sier opp frivillig fra jobber knyttet til presidenten.

For noen dager siden kunne avisen New York Times offentliggjøre 49 spørsmål som justisdepartementets spesialetterforsker Robert Mueller ønsker å stille ham om hans forhold til russiske agenter som kan ha samarbeidet med Trump i 2016.

Avskjedigelsen av det føderale politis øverste sjef FBIs James Comey var ifølge det Trump tidligere har sagt, Comeys håndtering av saken omkring Hillary Clintons private e-postmeldinger. Giuliani sier nå at Comey ble avskjediget fordi han ikke kunne gi Trump en absolutt garanti om at Trump personlig ikke var mistenkt for å ha hatt et ulovlig samarbeid med russiske agenter under valgkampen.

Ofte kan det virke som om Trump ikke helt kan styre sine egne uttalelser – enten de er sanne eller usanne.

Det kan ligge til grunn for at Giuliani og Trumps øvrige medarbeidere nå setter seg imot at presidenten skal stille opp for Mueller og svare på de nå så berømte 49 spørsmålene – eller rettere sagt, de 49 temaene som Mueller vil diskutere med Trump. Trump selv har sagt at han gjerne vil svare på spørsmålene, mens hans medarbeidere gir ham råd om å si nei. De kjenner hans uvane med å si det som faller ham inn der og da, enten det er sant eller ikke. Svarer han usant til justisdepartementets sjefsetterforsker, vil det skape enda større problemer for ham enn om han skryter litt ekstra på et folkemøte i Midt-Vesten.

Det var tydeligvis stridens kjerne da Trump for en tid tilbake tvitret at han var «VERY happy» med å stille opp i intervju med Mueller. Det mente lederen for Trumps team av advokater, John Dowd, var ekstremt uklokt av Trump, så Dowd trakk seg.

Spørsmålene fra Mueller dreier seg i hovedsak om presidentens avskjedigelse av FBI-sjefen James Comey og Trumps første sikkerhetspolitiske rådgiver Mike Flynn, hans behandling og stadig negative omtale av justisminister Jeff Sessions, i tillegg til hva som ble sagt og gjort under et møte i 2016 i Trump Tower i New York mellom folk fra Trumps valgkampledelse og russiske representanter.

New York Times-journalisten Michael Schmidt mottok listen med spørsmålene fra en medarbeider i Det hvite hus, altså ikke fra Muellers team av etterforskere. Det forhindret ikke at Trump straks etter offentliggjøringen i New York Times, sendte ut en rasende tvitter og skrev blant annet "Skammelig at spørsmålene om den russiske heksejakten er «lekket» til mediene. Det er ikke snakk om sammensvergelse.... dere har funnet opp en «forbrytelse som aldri har eksistert! Og en etterforskning som begynte med ulovlig lekket hemmelig informasjon!» Han fulgte opp med en annen variant med samme tema: "Det ville være veldig vanskelig å hindre rettferdighet for loven etter en forbrytelse som aldri har funnet sted! Heksejakt!»

Washington Post offentliggjør med jevne mellomrom en «faktakontroll» av det president Trump sier. Den ferskeste kontrollen er datert den 1. mai i år, og den viser at presidenten i de 466 dagene siden han ble tatt i ed som president, har løyet eller kommet med villedende påstander hele 3.001 ganger. Det vil si i snitt 6,5 ganger hver dag.

Mange av løgnene/påstandene er gjentatt en rekke ganger. En av disse er påstanden om at Trump har gjennomført det største skattekuttet i amerikanske historie. Faktakontrollen viser at hans skattekutt kommer på åttende plass. Trump hevder også at han har hatt en utrolig suksess med å skape nye arbeidsplasser i USA i sin tid i Det hvite hus, mens faktum er at antall arbeidsplasser i USA under Trump har økt i lavere tempo enn de siste seks årene under president Obama.  

Enda en løgn Trump insisterer på å gjenta, er at mistanken mot ham om samarbeid med russerne er «funnet opp av demokratene», hvilket han har gjentatt 53 ganger de 466 dagene han hadde vært president da undersøkelsen ble gjennomført. Faktum er at «russersaken» startet etter et fuktig lunsjmøte i London i mai 2016, da Trumps daværende utenrikspolitiske rådgiver George Papadopoulos fortalte den australske diplomaten Alexander Downer, at russiske agenter satt med mye negativ Hillary Clinton-informasjon som Trumps folk hadde tilgjengelig. Kontakten mellom Trumps folk og russiske agenter bekymret Downer, som meldte fra om saken til FBI. Det var hovedårsaken til at FBI startet etterforskning om Trumps samarbeid med russerne.

Nå har Muellers etterforskning pågått i praktisk talt et helt år, og den har totalt dominert den politiske debatten i USA. Av hensyn til nasjonen og velgerne, både de som stemte på Clinton og Trump, må det være å ønske at etterforskningen snart kunne fullføres. Både innenriks og utenriks er der så mange store og viktige saker som venter på en løsning – det er nok å nevne immigrasjon over grensen fra Mexico, klimautfordring, internasjonal handelskrig, for ikke å snakke om atomavtale med Iran og nedrustning i Nord-Korea.

Dette er noen av mange saker som bør ha presidentens fulle oppmerksomhet – uten løgner og bortforklaringer. Og hvis Trump – slik han påstår - ikke har gjort noe galt, må han kunne stille opp og svare på de spørsmålene Mueller vil stille ham, - og saken kunne snart være ute av verden. Men både Mueller og andre dyktige etterforskere vil helst stille spørsmål som de selv vet svaret på, og da vil Mueller umiddelbart kunne kontrollere om Trump taler sant eller ikke.