Svarte dager i Trumps hvite hus

Svarte dager i Trumps hvite hus


Publisert

Russlands president Vladimir Putin er kjent for å like bilder av seg selv med bar overkropp. I en tale til nasjonen i forrige uke, gikk han et skritt videre. Han truet både verdensfreden og stormaktbalansen ved å vise videobilder av kjernefysiske våpen som han hevdet kan utslette landområder på størrelse med Florida, som «tilfeldigvis» er en delstat i USA og attpå til delstaten hvor president Trump har sin ferieresidens.

Russlands president Vladimir Putin er kjent for å like bilder av seg selv med bar overkropp. I en tale til nasjonen i forrige uke, gikk han et skritt videre. Han truet både verdensfreden og stormaktbalansen ved å vise videobilder av kjernefysiske våpen som han hevdet kan utslette landområder på størrelse med Florida, som «tilfeldigvis» er en delstat i USA og attpå til delstaten hvor president Trump har sin ferieresidens.

Kanskje var ikke Putins maktdemonstrasjon fra scenen det alvorligste, for alle var ikke like imponert over de våpnene han viste fram. Det alvorligste var intensjonen med maktdemonstrasjonen. Og at Putin representerer spenninger i verden som det er nødvendig å forholde seg til.

Uansett ser verden ut til å stå overfor en gjenoppstandelse av den kalde krigen, slik den var fram til 1989, da Berlin-muren ble revet og kommunismen opphørte å være en mulig verdensideologi.

Det er lite sannsynlig at en slik typisk putinsk maktoppvisning kun var ment som et innslag i den pågående russiske valgkampen. For Putin er det helt unødvendig å løfte en eneste finger for å bli valgt – om han da ikke ønsket å gi verden et tegn på at det ihvertfall formelt pågår en presidentvalgkamp i Russland, og at Putin er kandidat. Alle vet likevel at han er den eneste som kan vinne.

Hva svarte så USAs president Donald Trump på Putins åpenlyse utfordring?

Han gjorde intet – ihvertfall intet som slapp ut fra Det hvite hus. Ikke engang i en tweet fra presidenten på sengekanten er det kommet en reaksjon på at Putin utfordrer USA om verdensmakten. Det eneste som kan oppfattes som en finte til Putin, var Trumps verbale omfavnelse av den kinesiske lederen Xi Jinping, som har gjort seg til president for livstid. Det skjer til Trumps begeistring for en leder som ikke lenger behøver å bry seg om dette “brysomme demokratiet”. Der synes ihvertfall Putin og Xi å ha åpenbare likhetstrekk.

Men så – og kanskje var det beregnet - kom presidentens overraskende utspill om å øke tollen på import til USA med 25 prosent på stål og 10 prosent på aluminium. Hans begrunnelse var at han alltid har hatt en oppfatning om at disse landene utnytter USA og tjener urimelig mye på det. Han la til at en handelskrig er «bra» og «lett å vinne for USA».

 

Det første nederlaget Trump gikk på internt i Det hvite hus, var da hans økonomiske rådgiver Gary Cohn valgte å trekke seg i uenighet med Trumps handelspolitiske krigserklæring. De viktigste stål- og aluminiumeksporterende land som Canada og Mexico har protestert og bebuder mottiltak. Så får vi se. Hvis en slik handelskrig først og fremst kommer til å ramme amerikanerne selv, er det i høyeste grad selvforskyldt. Truslene om mottiltak resulterte øyeblikkelig i at Trump fant det nødvendig å tilby unntak, foreløpig i 30 dager, for viktige stål- og aluminiumsproduserende land som Canada og Mexico, og muligens China. Disse kan få unntak – for at tiltakene ikke skal få den boomerang-effekten mot USA som kritikerne har varslet.

Hvis Trump er mer beregnende enn det folk vanligvis tror, kan det være at han lanserte sin handelskrig mest for å ta oppmerksomheten bort fra andre problemer som er nærmere han selv personlig. Det gjelder spesielt personalproblemene i Det hvite hus, og at det nå nærmer seg klimaks i spesialetterforsker Robert Muellers arbeid for å få avklart om presidenten eller noen av hans nærmeste familiemedlemmer eller medarbeidere samarbeidet med russerne i deres innblanding i valgkampen i USA i 2016.

For øvrig synes situasjonen i Det hvite hus å være mer turbulent enn noen gang siden Trump og hans stab flyttet inn for vel et år siden. Washington Posts overskrift nylig sier kanskje det meste: Ren galskap: Svarte dager i Det hvite hus mens Trump sjokkerer og raser. «De svarteste dagene» Avisen har snakket med kilder i Det hvite hus forteller at «dette er de svarteste dagene» med utrygghet og uro på minst et halvt år, og uten en øverstkommanderende på plass. En av presidentens mest betrodde medarbeidere, kommunikasjonsdirektør Hope Hicks, har trukket seg – etter at hun hadde vært i et ni timers avhør hos sjefsetterforskeren i «russer-saken», Robert Mueller. Der hadde hun innrømmet at hun nok hadde kommet med en «hvit løgn» eller to for å beskytte sin sjef Trump.

Men en hvit løgn er også en løgn, selv i et miljø som er fullt av «falske nyheter» og «alternative sannheter». Det ble samtidig kjent at heller ikke Hicks’ kjæreste, assisterende stabssekretær Rob Porter i Det hvite hus, hadde permanent sikkerhetsklarering og at han samtidig var under politietterforskning for vold mot sine to tidligere ektefeller. Dermed måtte han slutte på dagen.

Mediene kan fortelle at også to andre av Trumps nærmeste medarbeidere, hans datter Ivanka og hennes ektemann Jared Kushner kan være på vei ut. Det viser seg at heller ikke Kushner hadde tilfredsstillende sikkerhetsklarering i forhold til jobben han har hatt. I tillegg mener journalister som følger stormkastene i Det hvite hus, at både stabssjefen John F. Kelly og presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver H. R. McMaster sies å være på vei ut. Begge er tidligere generaler. Særlig ligger Kelly dårlig an etter han fikk et spørsmål fra en journalist om hvordan han likte seg i jobben, og svarte for spøk at han hadde vel «gjort noe galt og så var det Gud som ville straffe ham».    

Hva er det Trump skjuler? Trump er kjent som en hyppig tweeter når han har noe på hjertet. Da kan det være grunn til å spekulere over hvorfor Trump er taus om Putins trusler. USAs president har som sin hovedoppgave å forsvare landet og dets innbyggere, og bevare det amerikanske demokratiet. Når presidenten ikke løfter en finger når landets mangeårige hovedfiende fra Den kalde krigens tid, igjen viser tenner og presenterer stolt en ny, kjernefysisk våpenteknologi og bruker spesielt Florida som mulige mål som kan utslettes, må det være grunn til å spørre.

Trump har heller ikke kritisert Putin for de forholdene FBI har avslørt om russisk påvirkning av presidentvalgkampen i 2016, mens han har hamret løs mot USAs eget FBI og politiets politiske overbygning, Justisdepartementet. Trump har også ved en rekke anledninger uttrykt mistillit til justisminister Jeff Sessons, som riktignok har beholdt jobben så langt. Men han har måttet tåle at Trump på twitter temmelig nedverdigende kaller sin egen justisminister for Mr. Magoo.

Mens bølgene går høye i og omkring Det hvite hus, er det ventet at Trump om kort tid vil bli innkalt til forhør av etterforsker Mueller om en mulig ulovlig samrøre mellom presidenten, hans medarbeidere og russiske agenter for å påvirke utfallet av valgkampen i 2016.

Uansett hva man mener om etterforskningen og tror den vil føre til, må vi håpe at den snart kan komme til en konklusjon. Det trenger det amerikanske demokratiet, USAs folk og ikke minst landets allierte over hele verden.