Også Torp kunne ta imot atomvåpen

Også Torp kunne ta imot atomvåpen


Publisert

I forbindelse med debatten om tildelingen av Nobels fredspris til "Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen", kan det være nyttig å minnes debatten om å stasjonere atomvåpen i Norge. Det gjelder også lokalt her på Torp flyplass. Fem baser i Norge, i tillegg til flyplassene Bodø, Gardermoen, Flesland, Bardufoss, Værnes, Lista samt Torp, skulle kunne oppbevare atomvåpen.

Tilrettelagt for atomvåpen
Stridens kjerne lå øverst til høyre på dette satellittbilde av Torp, ammunisjonslageret som var forberedt for atomvåpen. Halvveis langs rullebanen i øvre kant av bildet (på vestlig side av rullebanen), lå den første, sivile passasjerterminalen. Da denne ble planlagt, var det ikke endelig besluttet hvor ammonisjonslageret på Torp skulle ligge. Flyplassens ledelse sto derfor fritt til å legge terminalen der det passet best.

Da ny terminal ble planlagt i 1990, var det krav at terminalen måtte plasseres minst 1500 meter fra ammunisjonslageret. Derfor ligger terminalen idag helt nede ved den andre enden av rullebanen, ca 2000 meter fra ammunisonslageret. Det er upraktisk form avviklingen av flytrafikken, men det var nødvendig da terminalen måtte fornyes.

Viktig del av strategien
Da Norge etter endel tvil og tro gikk inn for å bli medlem av NATO, var det deltagelse i et samarbeid hvor bruk av atomvåpen var en viktig del av strategien. Derfor var det nødvendig at Norge, som et NATO-land, også skulle ha tilgjengelig atomvåpen for å kunne gjengjelde et atomangrep fra sovjetiske militære styrker.

I boka "Fryktens likevekt" gir forskerne Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes fire gode grunner for NATOs og dermed Norges atomstrategi:

1) Norge ga sin tilslutning til NATOs atomstrategi på grunn av atomvåpenets avskrekkende virkning.

2) Norske myndigheter understreket samtidig at NATO til enhver tid måtte han troverdig kapasitet med konvensjonelle våpen for å unngå at atomvåpen skulle bli satt inn på et tidlig konfliktstadium og ved mindre kriser.

3) Norge var en sterk tilhenger av at atomvpnene innen NATO måtte kontrolleres sentralt, og disse i praksis måtte kontrolleres av USA. hadde to hensyn han stilte oppmot hverandre:

4) Norske myndigheter mente at den endelige beslutning av å bruke atomvåpen måtte legges til politiske valgte representanter, og ikke fagmilitært personell. Norge mente at det endelige ansvaret måtte legges til den amerikanske presidenten. Samtidig mente Norge at NATOS organer og medlemsland i størst mulig grad burde lyttes til i beslutningsprosessen.

Delte meninger om atomvåpen
NATOs toppmøte i 1957 brakte spørsmålet om atomvåpen på norsk jord nærmere, også på Torp. På den tiden var Torp ennå en rent militær flyplass. Men fordi Norge hadde sagt nei til å stasjonere utenlandske tropper på norsk jord i fredstid, var flyplassen liten brukt. Samtidig ble en stadig større del av befolkningen bevisst sin motstand mot atomvåpen.

I 1955 hadde Einar Gerhardsen overtatt som statsminister etter Oscar Torp, og Gerhardsen måtte veie to hovedhensyn opp mot hverandre. Norge måtte være en troverdig partner i NATO-samarbeidet for å være sikker på å få hjelp hvis Norge skulle bli angrepet.

I 1957, omtrent samtidig som Sandefjords ordfører Frithjof Bøe søkte om at Torp ikke bare skulle være en militær flyplass, men også ta imot sivile fly, ble det bestemt at Torp skulle kunne brukes til å lage atomvåpen. 

Det er idag ukjent hva som var kjent av NATOs planer på Torp. Det synes imidlertid å være ganske klart det aldri ble lagret atomvåpen eller annet kjernefysisk materiell i ammunissjonslageret i skogholtet nordvest for rullebanen. Anlegget er desutruert og lagringsrommene er fylt igjen.