Steile fronter ved årets mellomvalg i USA

Meget få velgere er likegyldige til Donald Trump. De politiske frontene er steilere og konsekvensene for velgerne er større enn det de har opplevd på mange år. Enten liker de ham – eller de liker ham absolutt ikke. Presidenten er ikke på valg, men den uforutsigbare, impulsive og fra tid til annen irrasjonelle presidenten i Det hvite hus vil kunne få stor innflytelse på valgresultatet. Derfor er det i år større interesse for mellomvalgene enn tidligere. De som er på valg, er 33 av de 100 senatorene i Senatet, mens to senatplasser avgjøres i ekstravalg. Alle de 435 representantene i Representantenes hus er på hver hvert annet år. I tillegg er 36 guvernører på valg i år.

Et eksempel på dette er er de økte tollsatsene som regjeringen Trump innførte overfor USAs handelspartnere. Presidenten ønsker å beskytte innenlandsk industri og næringsliv, særlig på deler av USA som har opplevd økt arbeidsløshet og nedbygging av den tradisjonelle industrien i mange år. Trump vil beskytte dette næringslivet fra det han sier er urettferdig konkurranse, mens hans politiske motstandere mener at det bare vil føre til at handelspartnerne også setter opp tollbarierere mot eksport fra USA – og arbeidsløse industriarbeidere på prærien vil være like langt.

De amerikanske børsene reagerer negativt på tolløkningen, næringsledere har vennet seg til stadig reduserte tollbarrierer gjennom frihandselsområder og spesialavtaler som Trump i økende grad kansellerer.

Det som kanskje er Trumps største suksess gjennom sitt første år som president, er skattelettelser han har fått innført overfor bedrifter og særlig de best betalte ansatte.

Standard&Poor 500-indeksen steg med 23 prosentpoeng i løpet av Trumps første år som president, en økning som bare presidentene Franklin Roosevelt og Barack Obama opplevde, og begge overtok som presidenter straks etter finanskrise og børskrakk. Ifølge New York Times, som ellers ikke er spesielt nådig med Trumps innsats som president, mener at Trumps økonomiske politikk og republikanerne i Kongressen fortjener ros. Det er ingen tvil om at folk flest vil ha mer igjen etter skatt etter at Trump ble president, skriver avisen.

Brutto nasjonalprodukt økte med 2,3 prosent i 2017, hvilket er mindre enn det målet Trumps folk satte opp på mer enn 3 prosent, men betydelig bedre enn det siste året Obama var president, da BNP økte med 1,6 prosent. Under Trump går arbeidsløsheten noe nedover og står nå på 4,1 prosent. Til USA å være, er det meget bra.

Trump har fått gjennomslag for sin skattereform, men han fikk ikke annullert helseforsikringsordningen Obamana-care. Og omstridte saker som å bygge vegg langs grensen til Mexico for å hindre meksikaneree å kryssed grensen, pluss å nekte barn som er blitt igjen i USA og vokst opp med USA som sitt hjemland etter at deres forfeldre er reist tilbake, er uavklart.  

Ekstravalg for å fylle tomme plasser i Kongressen, både i Senatet og Representantenes Hus, er viktige, både som et barometer for å se hvilken vei den politiske vunden blåser, og hvor sterkt den tar i blåser.

To valgresultater i den senere tid tyder på at den gamle tid kan gå mot slutten også i landsdeler som på godt og vondt representerer den gamle tid. I Alabama vant i fjor høst advokat Doug Jones et suppleringsvalg til Senatet over sheriff Roy Moore, som var omstridt og hadde overgrepssaker mot seg. Doug Jones hadde blant annet vært anklager mot et Ku Klux Klan-medlem i en av de store borgerrettighetstragediene fra 1960-årene, da fire afroamerikanske småjenter ble drept i en eksplosjon på den lokale kirketrappa i Birmingham.

Den andre valgseieren er fra var da Pennsylvania, hvor demokraten Conor Lamb nylig slo republikaneren Rick Soccone i et distrikt som er typisk for Trumps kjernevelgere. Der vant den republikanske kandidaten ved forrige valg med 20 prosentpoeng over den demokratiske kandidaten.

Det er positivt at de som representerer gamle, nedarvede vaner og forstillinger blir avløst av folk med mer moderne synspunkter – uansett partitilknytning. Doug Jones spilte en sentral rolle i kampen mot Ku Klux Klan i Alabama, og Lamb brøt tradisjonelle partigrenser. Han knepne suksess i år gir ham plassen fra til han evt må gjenvelges i november.

Nye personer er ofte interessante på den politiske arena. Et interessant innslag med et kjent navn er Cynthia Nixon, som forsøker å utkonkurrere Andrew Cuomo i nominasjonen for å bli demokratenes kandidat til guvernør i delstaten New York. Nei, hun er ikke i slekt med president Richard Nixon. Hennes far var radiojournalist i Texas. Hun er 51 år gammel, tilhører det demokratiske partiet, og er kjent som skuespiller i TV-serien «Sex and the City». På valgkampmøter og plakater bruker hun gjerne bare navnet Cynthia – og holder Nixon utenfor.    

Gallup melder at per oktober 2017 identifiserte 31 prosent av amerikanerne seg med demokratene, mens 24 prosent identifiserte seg med republikanerne, mens 42 prosent mente at de var uavhengige. Når det gjelder velgernes forhold til president Trump, er det til en viss grad oppadgående. 42 prosent av velgerne sier at de liker den måten han gjør jobben sin som president i februar 2017. Det var to prosent

Over den utøvende makten i det amerikanske konstitusjonelle systemet henger det i år en mørk sky. Den skyen er undersøkelsen av mulig russisk innblanding i presidentvalget i 2016, og om president Trump – eller noen av hans nærmeste - hadde noe med den eventuelle innblandingen å gjøre. Etterforskningen leder av justisdepartementets spesialetterforsker Robert Mueller og har pågått siden 17. mai i fjor, og hvilket utfall etterforskningen får, vil ha stor innflytelse på det politiske liv i Washington framover.

Mellomvalget er alltid viktig – i år blir det kanskje viktigere enn noen sinne – når vi får vite om velgerne foretrekker eller ikke ønsker om de vil at deres politiker skal – eller ikke skal – ha en tilknytning til det republikanske parti, Donald Trump og hans rolle som president.