Russerne fortsetter presset mot USA

Dagen etter gikk imidlertid president Trump ut i et politisk folkemøte i Wilkes-Barre i Pennsylvania der han kalte den russiske trusselen mot det amerikanske demokratiet generelt for «en bløff».

Dette var i skarp strid mot det samlede budskapet etterretningsdirektør Dan Coates bare et døgn tidligere målbar på vegne av de 16 forskjellige etterretningsenhetene som utgjør det amerikanske etterretningsmiljøet.

Etterretningsdirektør er en stilling som ble opprettet for å forsterke koordineringen og samarbeidet mellom etterretningsenhetene, etter at ingen av dem greide å oppdage forberedelsene til å angripe tvillingtårnene i New York Trade Center og Pentagon i Washington. Coates tilhører det republikanske partiet og er utnevnt i stillingen av president Trump.

Hvorfor kalte Trump påstanden om at russerne påvirket utfallet av valgkampen i 2016 en bløff når hele hans etterretningsmiljø mener det er en sannhet? Det kan bare Trump selv svare på, men det er mulig å spekulere over om han simpelt hen ikke vil innrømme at russerne hjalp ham til å vinne valget – slik at det ikke bare var hans egen uovertrufne dyktighet som gjorde at han slo Hillary Clinton.

Midt oppe i det spente forholdet mellom amerikanere og russere er det blitt kjent at en kvinnelig, russisk spion hatt sitt daglige arbeid i den amerikanske ambassaden i Moskva i mer enn 10 år.

Amerikansk kontraetterretning skal ha oppdaget henne i 2016 men har latt henne fortsette i «noen måneder» under overvåkning. Hun skal før hun ble oppdaget, ha hatt tilgang til USAs hemmelige tjenesters intranett og emailsystemer, som ga henne innsyn i strengt hemmelig materiell, inkludert timeplanen for alle reiser for USAs president og visepresident.

Kvinnen skal ha arbeidet for FSB, som er Russlands fremste spionorganisasjon. Hun ble fjernet sist sommer da Kreml forlangte at USA måtte redusere sin stab i den amerikanske ambassaden i Moskva med 750 av de 1200 ansatte.
Samtidig har Facebook oppdaget det de kaller “koordinert, uautentisk oppførsel” på sine nettsider fra medlemmer knyttet til Kreml og som opererer med både falske navn og uriktig informasjon.

Gruppen skal ha hatt 290.000 følgere og skal være knyttet til Kreml gjennom Internet Research Agency (IRA). 32 sider skal nå være fjernet. Dette skal være den samme gruppen som sto bak et større nettverk som ble avslørt i oktober 2017 og som skal ha vært i drift under presidentvalgkampen i USA i 2016 med 126 millioner følgere.

Misbruk av Facebook med falske navn og løgnaktig informasjon synes å være vanskelig for Facebook å holde unna, og The Guardian stiller et betimelig spørsmål om Mark Zuckerberg snart kan sammenlignes med skaperen av det beryktede monster, dr. Frankenstein fra 1818, som ingen klarte å kontrollere.

Facebook er Mark Zuckerbergs monster som har gjort ham mer velstående enn Krøsus og gitt ham et verdensrike med 2,2 milliarder følgere. Monsteret har gitt ham stor makt, men også et betydelig ansvar hvis monsteret kommer i ulage. Facebook er ikke underlagt presseetiske normer eller andre krav om etterrettelighet, og “falske nyheter” florerer.

Amerikanske følgere har lagt spesielt merke til hjemmesidene til InfoWars, hvor det blant annet hevdes at skolemassakren i Sandy Hook Elementary School i Newtown i Connecticut aldri fant sted. Massakren fant sted den 14. desember 2012, og 26 mennesker ble drept.
Det er mulig at tilhengerne av president Trump nå føler at etterforskningen som gjelder mulig russisk påvirkning av presidentvalget i 2016, begynner å komme tettere på enn det de liker.

Presidenten blir stadig mer agressiv i sine påstander om at det ikke har vært noe ulovlig samrøre fra russernes side, og at han ikke har gjort noe galt. Etterforskningsleder Robert Mueller har holdt kortene tett til brystet i de 15 månedene siden hans ettereforskning startet, og det er ennå ikke klart om Trump vil akseptere å stille opp for Mueller og forklare seg. Etterforskningen gjelder mulig russisk påvirkning av det politiske liv i USA, særlig i forbindelse med valgkamp.

I Alexandria like utenfor Washington pågår nå en rettssak mot Trumps tidligere medarbeider Paul Manafort, som var leder av Trumps valgkamp i fem måneder i 2016.
Rettssaken mot Manafort handler verken om valgkampen eller om president Trump direkte, men den handler likevel om begge deler. Den handler først og fremst om hvitvasking av penger fra utlandet og skatteunndragelse av store inntekter. Manafort har hatt enkelte av de største russiske oligarkene (rikmenn) som sine klienter, blant annet han som skulle bli president i Ukraina, Viktor Janukovytsj, som også hadde nær kontakt med Russlands president Vladimir Putin.

En av dem som sannsynligvis skal vitne mot Manafort, er hans tidligere forretningspartner Rick Gates, som har innrømmet sin del av skatteunndragelsene og vil samarbeide med anklageren. Det er stor spenning ved om Gates vil benytte anledningen til å fortelle det han vet om andre forhold som kan være interessante også utenfor Manafort-saken og som kan avdekke andre forhold i Russergate - etterforskningen av den russiske innblandingen i valgkampen.

Mer interessant enn både Manafort og Rick Gates, er det naturligvis at Russergate strammes til – og Trump og hans folk nå fører en mer aktiv forsvarskampanje enn noen sinne.

Særlig har hans personlige advokat Rudy Giuliani nå anlagt en svært konkret tone. Han forsøker å utnytte det han tror er Trumps solide tilhengere i hans velgerbase: Den hvite middelklassen særlig på landsbygda og i tradisjonelle industristrøk i Midt-Vesten.
Trumps medarbeidere gjør det de kan for å piske opp stemningen i favør av Trump – og hevder at alle som misliker presidenten, gjør det på grunnlag av falske påstander og bløff. Mediene – særlig CNN og New York Times får hovedskylden for dagens uro. Trump og hans folk hevder at «journalistene er folkets fiender» som produserer «fake news» og at all den kritikken Trump får er høyst urettferdig.

Giuliani har lagt om stilen på Trumps vegne. Han forsøker nå å overlate ansvaret til velgerne og sier: «Hvis dere gir Trump god nok støtte i tiden framover, vil han kunne fortsette. Men hvis han mister folkets støtte, vil han lettere kunne tape en riksrettssak. Og det kan føre til at presidenten må gå».

Trump er ikke på valg i mellomvalget til høsten, men han vil utvilsomt holde en rekke folkemøter på vegne av republikanske kandidater foran valget i november. Det er høyst usikkert om Mueller vil la seg påvirke hva velgerne mener om sin president, men riksrett en politisk prosess som vil kunne avgjøres av det partiet som får makten i Kongressen.