Putin hærfører i ny, kald krig

Putin hærfører i ny, kald krig


Publisert

Russlands president Vladimir Putin er kjent for å like bilder av seg selv med bar overkropp. Han holder seg godt, den 65 år gamle russiske presidenten som derved viser fram sin personlige kraft – som hærfører for en av verdens stormakter.


I en tale til nasjonen den 1. mars i år gikk Putin et skritt videre. Han truet både verdensfreden og stormaktbalansen ved å vise videobilder av kjernefysiske våpen som han hevdet kan utslette landområder på størrelse med Frankrike og den amerikanske delstaten Florida. «Tilfeldigvis» er det i Florida president Donald Trump har sin ferieresidens. Dette var et streif av de frostnettene som varsler verden om en ny, kald krig.

Joe Biden roper varsko
En av dem som nå roper et varsko, er USAs tidligere visepresident Joe Biden. Under tittelen «Hvordan stå opp mot Kreml» minner Biden i det utenrikspolitiske tidsskriftet «Foreign Affairs» januar/februar i år om den sovjetrussiske statsminister Nikita Krustsjov. Han sa i 1956 at den sovjetiske blokk vil komme til å «begrave» Vesten. Etter at ambisjonene til Krustsjov og de andre lederne i Kreml mislyktes med å gjøre kommunismen til ledende verdensideologi, og Sovjetunionen ble oppløst, kunne den ikke-kommunistiske ledelse i Russland etter 1989, ha bygget et nytt, demokratisk grunnlag for sitt land i fredelig sameksistens med sine naboer. Men det ønsket de ikke.

Under president Vladimir Putin har regjeringen i Kreml iverksatt et samordnet angrep på en rekke områder, militært, politisk, økonomisk og informasjonsmessig ved hjelp av både åpenlyse og fordekte metoder i en rekke land. Ifølge Biden driver den russiske regjering i dag en skamløs offensiv mot fundamentene for verdens vestlige demokratier. Den russiske innblanding i andre lands affærer på et «mildere» nivå enn full krig, er likevel til bekymring for vestlige land.

Russiske angrep på russiske avhoppere
Britene er for tiden mest opptatt av russiske angrep mot russiske avhoppere på britisk jord. Britene innfører represalier mot den russiske stat, men russerne nekter at de er innblandet og innfører mottiltak. Andre land har andre problemer. Datavirus og annen skadelig programvare er blitt mer og mer kyniske, og virus kjenner ingen landegrenser. Ukraina fikk virusangrep mot seg i juni 2017, da deres finans-, energi- og offentlige administrasjon fikk føle effekten av viruset Petya. Mange har opplevd å få dataene sine ødelagt eller låst av såkalte "kryptovirus".

Amerikanerne setter fokus på oppklaring av de russiske forsøkene på å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016 ved hjelp av cyber-våpen og undergravningsarbeid. Mye av dette skal være organisert fra et russer-styrt «troll-verksted» i St. Petersburg. USA anklaget også nylig Russland for å ha gjennomført cyber-angrep mot amerikanske og europeiske kjernefysiske og vanndrevne kraftverk, og russerne skal ha slått driften av kraftverkene av og på etter eget forgodtbefinnende. Representanter for både offentlige og private kraftverk sier at de ser dette som bevis på at russerne kan styre disse kraftverkene i tilfelle en konflikt, noe som vil være kritisk. Stengningene av kraftverkene begynte mot slutten av 2015 samtidig som den russiske påvirkningen av presidentvalget i USA startet. Enkelte av de berørte kraftverkene ble stengt og åpnet igjen også utover våren 2017.

Er presidenten selv innblandet?
Det store usikkerhetsmomentet i USA er om også presidenten selv, Donald Trump, bevisst eller ubevisst har vært med på å påvirke resultatet i valget av president. Det ville i tilfelle være en hendelse av katastrofale dimensjoner som ville ryste grunnvollene det amerikanske demokratiet. Som kjent pågår det en omfattende etterforskning av dette i Washington.

For 10 år siden blokkerte Russland sitt naboland Georgias muligheter til å bli integrert i NATO eller i EU om det var dette landet ønsket. For fire år siden invaderte russiske styrker Krim-halvøya, og det ble undertegnet en avtale mellom lederne for Krim og Sevastopol på den ene siden og Den russiske føderasjon på den andre, om å innlemme Ukraina i Russland.

- Den russiske innblandingen sendte en klar melding til andre land i regionen om at en utvikling i retning av vestlige demokratier ville få alvorlige konsekvenser, skriver Biden.

Historiske milepæler
Dette var historiske milepæler, fram til dagens situasjon der Putin på scenen i Moskva markerte at den russiske aggresjonen fortsetter – men nå med nye midler som kan være sterkere. Og i et langt fra demokratisk valg sist helg ble Putin bekreftet som russisk president for de neste seks år, minst.

Dagens Russland er i en langt svakere posisjon enn det Sovjetunionen var i den første kalde krigen. Landet har mistet tre av sine tidligere republikker, Estland, Latvia og Litauen, som nå er blitt medlemmer av den vestlige forsvarsalliansen NATO. Det er også Russlands tidligere allierte fra Warsawa-pakten. Nasjonens økonomiske tyngde ble tidligere antatt å være nummer to i verden, etter bare USA. I dag er Russlands brutto nasjonalprodukt ca. 60 prosent av brutto nasjonalprodukt i Frankrike og Storbritannia, 40 prosent av Tyskland og bare 8 prosent av USA. Dermed er både Russlands innflytelsessfære og økonomiske makt betydelig mindre enn den var.

USA-våpen rettes mot Russland
Det gamle Sovjet-Unionen var bærer av en internasjonal ideologi. Det er ikke Russland i dag. Noen gamle venstreradikalere tror kanskje at Russland ennå er en idealistisk ledestjerne i kampen mot imperialisme og global kapitalisme, men internasjonalt ser det heller ut til at folk som Nigel Farage, Marine Le Pen og Viktor Orban best representerer den politikken som Russland står for. En felles kampsak ser ut til å være å stanse innvandring fra sørligere land.

En krig må føres på mange plan. Et plan er viruser som er usynlige og umerkelige inntil de infiltrerer der de skal angripe og ødelegger vitale systemer. Det kan være forløperen til en «varm» krig, med mer fysiske, ødeleggende våpen. I den forbindelse er USA i ferd med å omorganisere innretningen av sitt atomvåpenarsenal. I det nyeste «Nuclear Posture Review» som ble offentliggjort av Pentagon i februar i år, heter det at USAs atomprogram innrettes nå spesielt for å møte trusselen fra Russland.

Mens NPR også tar i betraktning trusselen fra Nord-Korea, Kina og Iran, er fokuset i første rekke rettet mot Russland. Pentagon ser det som nødvending også å ha en taktisk og strategisk beredskap for å opprettholde en maktbalanse mot Moskva. Dette innebærer et vesentlig skifte i fokus for USAs kjernefysiske program i den todelte hensikt å støtte opp under den USA-ledede reduksjon i antall atomvåpen verden over og samtidig fokusere sterkere på forsvar mot Russland.

Regn også med Kina i stormaktspillet!
Mens den kalde krig etter den andre verdenskrig i hovedsak sto mellom vestmaktene (NATO) med USA og Storbritannia i spissen mot Sovjetunionen (Warszawa-pakten), er i dag Kina en stadig sterkere internasjonal aktør, både politisk og økonomisk. Det er mulig at Putin bevisst har tatt posisjonen som USAs motpol, for å plassere russerne i en kanskje «ufortjent» sentral rolle i det nye internasjonale maktbildet.

Det kan være at Kina blir USAs motpol i det som kan bli et iskaldt spill mellom de politiske, økonomiske og militære stormaktene. Det til tross for at den kinesiske presidenten Xi Jin-ping til daglig går litt stillere i dørene. Men han er nylig gjort til president for livstid. Og det er sannsynligvis til stor misunnelse for både Putin og Trump.