MOT ET OL I SKYGGEN AV KRIG

MOT ET OL I SKYGGEN AV KRIG


Publisert

Ifølge Pentagon er Kina og Russland nå den største trussel mot freden i verden. Den største trusselen er ikke lenger jihad, i betydningen krig mot fiender av islam. Det er det amerikanske utenriksdepartement Pentagon som gjør vurderingen. Samtidig har sjefen for generalstaben i det britiske forsvaret advart mot et mulig angrep fra Russland. Det er det britiske ukemagasinet Economist som offentliggjør konklusjonene i vurderingen.

Få dager før de vinterolympiske leker starter i Pyongyang i Sør-Korea starter den 9. februar, er trusselvurderingen kommet samtidig med at USA og Nord-Korea er engasjert i en verbal krig gjennom mediene, med åpenbar trussel om å trekke Kina inn i en mulig konflikt som vil kunne utvikle seg til en kjernefysisk katastrofe. Denne trusselen vurderes som mer alvorlig enn konfliktene i Syria, Afghanistan, Irak og flere land i Sentral-Afrika.

Det britiske magasinet Economist gir i sin nyeste utgave en forklaring på denne trusselvurderingen og begrunner den med en langvarig geopolitisk endring og spredning av nye våpenteknologier. Ifølge Economist har dette undergravet den dominansen som USA og dets allierte har hatt, hvilket kan medføre at konflikt i skala og med en intensitet som verden ikke har sett siden den andre verdenskrig. Og da er spørsmålet om verden er godt nok forberedt.

Den mest åpenbare trusselen i øyeblikket ligger i en utvikling av den verbale krigføringen mellom USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong Un. Dersom Nord-Korea skulle forsøke å angripe USA med raketter bevæpnet med kjernefysiske ladninger, vil USA ifølge Trump svare med en «Ild og vrede» (Fire and fury) som verden aldri tidligere har sett.

De siste månedenes mange prøveoppskytinger av raketter fra Nord-Korea utover i Stillehavet i retning Japan, tyder på at Nord-Korea om kort tid vil være i stand til å nå det nord-amerikanske fastlandet med sine raketter, om ikke de kan det i øyeblikket. Alt tyder på at Pentagon i dag har beredskapsplaner for å møte slike fiendtlige raketter med minst like stor styrke, og dersom presidenten skulle gi forsvaret ordre om å gå til motangrep, vil utfallet kunne bli en katastrofe verden aldri tidligere har sett. Utfallet ville bli det samme, enten USAs motangrep settes i gang ved en bevisst handling eller ved en feiltagelse.

Disse to land var i krig med hverandre i Koreakrigen fra 1950 til 1953, og de har aldri sluttet formell fred med hverandre etter at krigshandlingene opphørte. På Nord-Koreas side sto Kina og Sovjetunionen, mot en USA-ledet koalisjon av de fleste av FNs øvrige medlemsland. Norge deltok med et feltsykehus (NORMASH). Mens Sør-Korea etter krigen utviklet seg med vestlig støtte til et demokratisk land, utviklet Nord-Korea seg til en kommunistisk ettpartistat med kinesisk og sovjetrussisk påvirkning og støtte.

Mens de uhyggelige perspektivene og faren for gjensidig beskytning med kjernefysiske raketter mellom USA og Nord-Korea drøftes, har representanter for de to tradisjonelle fiendelandene Nord- og Sør-Korea møttes i den demilitariserte sonen langs den 38 breddegrad mellom de to land. De har funnet fram til en ordning hvor idrettsutøvere fra de to land skal kunne delta i OL under felles flagg.

De første idrettsutøverne, deltagere i et felles ishockeylag for kvinner, er kommet til arrangørbyen Pyongyang fra de to landene, og tilnærmelsen mellom de to gamle fiendelandene er positive så langt de rekker. Forhandlingene har skjedd uten at USA har hatt noe med saken å gjøre, og forhandlerne har ikke berørt USAs primære standpunkt om at Nord-Korea først må avvikle sitt kjernefysiske program om det skal bli noe samarbeid. Tvert imot, samtalene har funnet sted til tross for Nord-Koreas utvikling av et kjernefysisk program og mens de to lederne Kim Jong Un og Trump har skrytt som barnslige guttunger av størrelsen på atomknappen på sine skrivebord.

Samtidig har gruppen Atomic Scientists i London ifølge britiske medier kunngjort at de har flyttet det de kaller «dommedagsklokken» fram til to minutter på 12, som et symbol på hvor nær disse vitenskapsmennene mener verden er en kjernefysisk katastrofe. Dette er nærmere enn da den kalde krig var på frysepunktet i 1950-årene. Vitenskapsmennene mener at dagens situasjon når det gjelder kjernefysiske våpen er mer enn alvorlig, og de trekker spesielt fram president Trump og leder Kim Jong Uns gjensidige trusler mot hverandres nasjoner.

Som en alvorlig påminnelse om nærheten i konflikten og seriøsiteten i fiendskapen mellom Nord- og Sør-Korea, har den kvinnelige, tidligere nordkoreanske terroristen Kim Hyon Hui nylig advart mot å samarbeide med regimet i Nord-Korea. Da hun var ung ble hun indoktrinert av regimet og var 25 år gammel da hun gjennomførte sin terrorhandling. Under navnene Ok Hwa og Mayumi Hachiya var hun i 1987 ansvarlig for å plassere en bombe i et koreansk passasjerfly av typen Boeing 707, Korean Air flight 858, slik at det eksploderte i luften og styrtet. Alle de 115 menneskene om bord omkom. Hun ble arrestert i Bahrein og utlevert til Sør-Korea. Der ble hun dømt til døden men senere benådet.

I dag er hun 56 år gammel og bor under konstant livvakt i Sør-Korea. Hun beklager sterkt det hun var med på å gjøre i sin ungdom. Hun mener at det nordkoreanske regimet nå bruker samarbeidet med Sør-Korea I forbindelse med OL for å få lettelser i de straffetiltakene som andre land har pålagt regimet for å få dem til å oppgi sitt atomvåpenprogram.

Til det amerikanske TV-selskapet CNN sier Kim at North Korea ikke har endret seg siden hun ble rekruttert som terrorist for regimet, og det har ennå ikke har tatt ansvaret for eller beklaget hva det gjorde da. - Ikke bli lurt av regimet i Nord-Korea, sier den nordkoreanske tidligere terroristen Kim Hyon-hui.