Forsvunnet reporter skaper dilemma for Trump

Verden mistenker at han ble drept og partert inne i konsulatet og fraktet ut i pappesker.
Det er mulig at skjebnen til en saudi-arabisk journalist som arbeider i en av de mest Trump-kritiske storavisene i USA, Washington Post, ikke er det Trump er mest opptatt av i øyeblikket. Det er dog ikke så lenge siden han erklærte at journalister er «fiender av folket».

Khashoggi var saudi-arabisk statsborger, men han var bosatt i USA og arbeidet som fast kommentator i storavisen Washington Post. Han har en forlovede i Washington, og hun er naturlig nok sterkt bekymret.

Men hva vil Trump gjøre?

Skepsisen mot Trump får nå fritt utløp, fordi han lenge var relativt moderat i sin reaksjon, og en kommentator på CNN sa det slik:
- Ikke tro at Trump vil gjøre noe som Saudi-Arabia ikke liker nå, fordi han vil ikke ta sjansen på at Saudi Arabia setter opp oljeprisen slik at bensinprisene for velgerne i USA skal øke nå like før mellomvalget! Kanskje var det ment som en humoristisk kommentar; - eller kanskje ikke.

Det er mye som står på spill, blant annet en våpenhandel til en verdi Trump hevder er verd 110 milliarder dollar. Og på spill står ikke minst, personlige relasjoner og avtaler av meget store verdier mellom Trump-familien og den saudi-arabiske kongefamilien.
Søndag morgen (14/10) Washington tid hadde imidlertid Trump endret holdning og sa at amerikanske myndigheter vil sørge for å komme til bunns i saken. Og hvis det viser seg at journalisten er drept i konsulatet, vil de skyldige bli «hardt straffet», sa Trump.

- Men hvis vi ikke vil selge våpen og militært utstyr til Saudi-Arabia, vil de kjøpe fra Russland eller Kina, sier Trump. Og både han og hans svigersønn Jarid Kushner har store forretningsavtaler med det saudi-arabiske kongehus, og det er kjent at saudi-araberne har bidratt med mange millioner dollar til et veldedig fond som Trumps datter Ivanka har bidratt til å få opprettet.

Det minner meg om en annen amerikansk president, Jimmy Carter, som solgte sin peanøtt-farm utenfor Plains Georgia, før han ble president i 1977. Han ville ikke risikere at farmen skulle påvirke ham hvis han som president måtte vurdere beslutninger som kunne gi ham og andre peanøttfarmere problemer.

For velgerne er det ikke bare Khashoggis skjebne som skaper dilemmaer foran mellomvalget, verken for president Trump, eller for resten av det amerikanske folk. De har nettopp lagt bak seg Kavanaugh-saken, der Senatet, med minst mulig flertall, godkjente dommer Brett Kavanaugh som ny dommer i amerikansk høyesterett. Utnevnelsen var sterkt omstridt, fordi han hadde anklager mot seg om at han som tenåring skal ha utført et voldtektsforsøk og at han kanskje ikke har den moralske og etiske forankring som en dommer i høyesterett bør ha.

Trump gjorde striden rundt Kavanaugh til en kamp mellom «radikale, venstreorienterte krefter» som ville stoppe ham, mens Trump mente at hans kandidat er en «dyktig jurist og aktverdig republikaner». Avstemningen fulgte stort sett partilinjene.

En av de mulige presidentkandidatene for 2020 etter Trump, Ohios republikanske guvernør John Kasich, mener at begge de to store partiene kan ha opplevd en kortvarig framgang etter Kavanaugh-kampen i Senatet. Ifølge Kasich har republikanerne kunnet innkassere seieren og får enda en konservativ dommer i den stadig mer politiserte amerikanske høyesterett, og de kan dermed blokkere vesentlige beslutninger som demokratene bringer opp i høyesterett.

Samtidig har særlig kvinnene vist sin motstand mot Kavanaugh og behandlingen av anklagen mot ham, slik at kvinnelige velgere mye på trass vil velge demokratiske kandidater og deres kjernesaker i tiden framover. Trump har samtidig tapt kvinnelige velgere på grunn av Kavanaugh-saken. Ifølge meningsmålingen ble utnevnelsen støttet av 52 prosent av USAs mannlige velgere i begge partier, mens prosessen og utfallet ble støttet av bare 34 prosent av de kvinnelige velgerne. Dersom de kvinnelige velgerne også på lang sikt stemmer demokratisk, vil det svekke Trump og øvrige republikanere ikke bare i mellomvalget, men også ved neste presidentvalg i 2020.

CNNs måling vurderer også hvilke saker velgerne er mest opptatt av. Republikanernes fokus på å få «folk tilbake i jobb» har lyktes, hvor arbeidsløshetsstatistikken i The Economist nå viser at bare 3,9 prosent av amerikanerne er uten fast jobb. Det er 0,1 prosent bedre enn f. eks. Norge. Definisjonen på arbeidsløshet er imidlertid forskjellig fra land til land. En skopusser på gata, er han arbeidsløs eller ikke? I Norge sannsynligvis ja, men slik definisjonen i USA er, sannsynligvis nei. Demokratene vurderer også økonomisk framgang, som de mener startet under Obama, men som nå Trump forsøker å høste fruktene av.

Ellers framhever demokratene fortsatt satsing på rimelig helseforsikring for alle, mens det å være «anti Trump» sannsynligvis også blir en klar politisk strategi for demokratene.
Selv om Trump ikke er på valg i mellomvalget den 6. november i år, vil utfallet av valget kunne få mye å bety for presidentens evne til å få gjennomført det han er opptatt av. I øyeblikket ser det ut til at demokratene vil kunne overta kontrollen over

Representantenes hus, mens det er mindre sannsynlig at de vil kunne overta kontrollen over Senatet. Republikanerne har grunn til å være bekymret for mellomvalget. Ifølge CNNs meningsmåling er stemningen nå i skrivende stund 24 dager før mellomvalget, 54 prosent for demokratene mens 41 prosent støtter republikanerne. Det politiske magasinet Politicos siste måling tyder på at demokratene kan øke sitt antall representanter i Representantenes hus mer enn de nødvendig 9 representanter for å få det magiske antallet som gir flertall, 218.

En spesiell situasjon vil kunne dukke opp dersom justisdepartementets etterforskning mulig ulovlig samarbeid mellom Trump eller noen av hans nærmeste medarbeidere skulle ende med at riksrettssak mot presidenten blir aktuelt, er det Representantenes hus som avgjør om det blir riksrettssak.

Slik partipolitikken har utviklet seg under Trump, er det sannsynlig at alle republikanerne vil stemme mot riksrettssak, mens alle demokratene ville stemme for. Dersom det skulle bli flertall i Representantenes hus for riksrettssak mot Trump, vil saken bli ført videre til Senatet som skal avgjøre skyldspørsmålet. Det vil være behov for et 2/3 flertall i Senatet for at presidenten skulle bli funnet skyldig i henhold til anklagen, og dermed dømt til å gå av.
.
Samtidig viser den samme undersøkelsen at velgerne tror at Trump vil komme over den nåværende nedgangen og vil komme tilbake innen den neste presidentvalgkampen i 2020, og at Trump da vil vinne valgkampen for de fire årene 2021-2025. Blant velgerne generelt ser de Obamas demokratiske visepresident Joe Biden og den uavhengige, liberale kandidaten Bernie Sanders som de to mest sannsynlige kandidatene til å møte Trump i 2020.