Forebygging, tidlig innsats og rehabilitering (Eldrebølgen del 3 av 4)

Frivillige og ideelle organisasjoner og foreninger videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Dette er gode organisasjoner som har lange tradisjoner i våre lokalsamfunn, men det er først når de blir verdsatt, når deres innsats blir satt i system og sammenholdt med annet privat og offentlig arbeid at deres samfunnsbidrag vil kunne bli betydelig.

Mens det i dag er flest kvinner i de kommunale institusjonene, er antall menn i rask økning. Menns levealder øker raskest.

Det er ikke nok bare å telle antall omsorgsøkende for å se problemene komme. Vi må også framskrive løsningene. Det skal skje i nye kommunikasjonsformer og nye organisasjonsformer. Til det skal vi bruke ny teknologi og mer universell utforming av boliger og omgivelser. Samtidig som vi må veie pårørendes innsats mot den øvrige private og offentlige innsatsen, og fagfolk må velge den beste og mest hensiktsmessige innsatsen i hvert enkelt tilfelle.

Stortingsmeldingen ”Morgendagens omsorg” peker på ny teknologi, nye arbeidsformer og nytt innhold i tjenestene som nødvendig for å skape bedre omsorgstjenester. Dette er første trinn i et større velferdsteknologisk program som regjeringen kaller Omsorgsplan 2020, og regjeringens mål er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020.

Selv om teknologi aldri kan erstatte menneskelig omsorg, fysisk nærhet og de varme hendene, åpner velferdsteknologi nye muligheter hvor det bare er fantasien som setter grenser. Løsninger som fallsensor, trygghetsalarm og et nettbrett som minner deg på at du får besøk, bidrar til livskvalitet og trygghet i hjemmet. Andre eksempler er trygghetsalarmer, elektroniske døråpnere og lokaliseringsteknologi (GPS) som vil gi bedre trygghet for brukere og pårørende og som gjør det mulig å bo lengre i egen bolig. Det er min påstand at ny teknologi kan bidra til å skape et bedre liv, spesielt fordi vi som nå blir eldre har lært oss å mestre ny teknologi og er villige til å lære mer. Men teknologien må settes inn i et system, slik at det ikke blir teknologi for teknologiens egen skyld.

Så er det to forhold som vil kunne endre den prosessen som utviklingen av helse- og omsorgstilbudet er inne i, og hvilken omsorg vi kan være i stand til å yte, og samtidig vente å få, her i landet.

1) Vi står ved starten av en stor helsereform som er satt i gang av den rødgrønne regjeringen, og 2) vi er i ferd med en å få en ny regjering.

 Mye av debatten om omsorgstjenestene foregår i riksdekkende medier og omhandler løfter og garantier som diskuteres, debatteres og vedtas av politikerne på Stortinget. De fleste av landets omsorgstjenester leveres allikevel ute i den enkelte kommune, innenfor relativt stramme kommunebudsjetter.

Gapet mellom rikspolitiske løfter og våre muligheter i kommunene til å innfri disse, må bli bedre med en ny regjering.

Høyre har et omsorgsutvalg som blant annet har forberedt partiet på å lage en helse- og omsorgspolitikk, peker på at den enkelte innbygger bør ta et større ansvar for eget liv og egen helse, ikke minst ”de unge, eldre” som vil være i stand til det. Og Høyre mener at det må være grenser både for politikk og offentlig ansvar. Det står i hvert fall til en viss grad i strid med den tradisjonelle forventningen her i det forvente Norge, at det statlige velferdssamfunnet skal ta ansvar for det meste av livet ditt, fra vugge til grav.  

 Tidligere arbeids- og administrasjonsminister for Høyre, Victor Norman, var tidlig ute med å drøfte omfanget av offentlig sektors tjenesteyting. Han mener det er interessant å stille spørsmål om hvorvidt det offentlige i årene fremover vil kunne evne å ta ansvar for like mange oppgaver som i dag. Samfunnet endrer seg kontinuerlig og det må også gjenspeiles i det offentlige tjenestetilbudet.