Flyktninger til USA stanses i ingenmannsland

Karavanen med migrantene som har vært fulgt i ukesvis på sin vandring nordover fra Mellom-Amerika gjennom Mexico og til USAs sørgrense, er ikke kommet inn i USA slik de ønsket seg. De er blitt stoppet ved USAs grense nord i Mexico. Det gjør dem sinte. Sist helg smalt det blant flyktningene som stanget mot USAs grense fra sør.

Åsted for den mest alvorlige eksplosjonen var grensebyen Tijuana i Mexico ved grensen mot California like sør for San Diego. En stor gruppe opprørere blant migrantene støtte sammen med det meksikansk opprørspoliti og grensevakter nær et asylmottak i et idrettsanlegg hvor tusener av migranter fra Mellom-Amerika har søkt tilflukt i de seneste dagene.

Hittil har de strandet i det som for dem er ingenmannsland, fordi Trump-regjeringen krever at de må vente i Mexico mens amerikanske immigrasjonsmyndigheter behandler deres visumsøknader. Ventetiden kan bli ukesvis eller mange måneder i et land hvor ikke de er kjent og hvor de sannsynligvis ikke har slekt eller venner.

Normalt er Tijuana en by som stort sett lever av amerikanske turister som besøker meksikanske forretninger og handler med seg «ekte», meksikanske suvenirer og andre varer, før de reiser tilbake til USA.

I disse dager er forholdene i Tijuana helt annerledes. Det som sist søndag (25/11) startet som en fredelig protest av migranter over måten de ble møtt på og hvor lenge de måtte vente, utviklet seg til et kaotisk stormløp mot grenseoverganger og deres vaktposter, hvor det ble kastet både stein og flasker. Ifølge The New York Times gikk amerikanske grensevakter til det uvanlige skritt å bruke tåregass mot demonstrantene som befant seg over grensen, og som dermed ikke befant seg på amerikansk jord. I tillegg stengte amerikanske myndigheter all trafikk, også den legale, ordinære trafikken, på grenseovergangen San Ysidro, som har normalt omkring 100.000 krysninger daglig.

Ifølge enkelte amerikanske medier er påbudet om at migranter som ønsker seg til USA, må vente i Mexico inntil amerikanske myndigheter har ferdigbehandlet deres søknader, en del av en avtale. Den skal være inngått mellom Mexicos nyvalgte regjering under president Andrés Manuel López Obrador og president Trumps regjering i USA. Det er uklart om dette virkelig er en del av en foreløpig avtale, slik The Washington Post rapporterer med amerikanske kilder, eller om der ikke finnes en slik avtale, hvilket den meksikanske innenriksminister Olga Sanchez hevder.

For mange uker siden samlet mange hundre flyktninger seg fra landene Honduras, El Salvador og Guatemala og begynte en lang vandring nordover, til fots, på sykkel og i de kjøretøyene som måtte finnes. Det er uvisst hvem som organiserte det som ble til en karavane, men i USA utnyttet president Donald Trump og hans politiske venner situasjonen for alt den var verd – og krevde at flyktningene måtte stanses ved grensen mellom USA og Mexico. Dette var like før det amerikanske kongressvalget i begynnelsen av november og fungerte som en perfekt opptakt for Trump, som har en stram innvandrings- og flyktningpolitikk som en av hovedpostene i sitt politiske program.

For å forsikre seg at færrest mulig skulle få anledning til tvinge seg inn i USA på ulovlig vis, sa Trump at han ville sende inntil 15.000 amerikanske soldater til grensen. Det er flere enn det antall soldater USA har i Afghanistan. Ifølge amerikansk lov har amerikanske soldater ikke anledning til å utføre politioppdrag, som å opprettholde lov og orden i fredstid, og da blir det meningsløst å sende en så stor styrke krigssoldater til grensen til Mexico i fredstid.

Flyktningene på grensen mellom Mexico og USA kommer fra land hvor vold og fattigdom herjer og tilværelsen er uutholdelig for mange. De tror at USA er et land av håp og muligheter, og de vil ta med seg sin familie for å oppleve det håpet og gripe de mulighetene. Få eller ingen av disse flyktningene eller migrantene kommer fra Mexico, de kommer lenger sørfra i Mellom-Amerika.

Det har tidligere vært mye enklere for arbeidssøkende fra land sør for USA å ta seg over grensen og være blant dem som stiller seg opp på faste steder gjerne i byenes omegn hvor huseiere kjører rundt og finner folk som tar småjobber på hus og eiendom. Med rekordlav arbeidsløshet i USA ville de tro det kunne være behov for flere, ikke færre, arbeidssøkende i det amerikanske jobbmarked.

Det ble ikke sendt 15.000 amerikanske soldater til grensen, slik Trump truet med. Men da USAs forsvar sendte 5.900 soldater til grensen, mente Trump at han la nok alvor bak sin trussel og viste handlekraft på sine velgernes vegne. Det forutsetter at velgerne var enig med ham i at amerikanske soldater skulle sendes til grensen mot Mexico for å hindre flyktningene i å komme over grensen.

Trump sa bombastisk før valget at de amerikanske styrkene skulle betrakte prosjektiler som ble kastet mot dem som geværskudd. Offisielle myndigheter måtte gå ut med en erklæring om at soldatene ikke skulle ha politimessige oppgaver uten eksplisitt tillatelse fra Kongressen, fordi militært personell i henhold til amerikansk lov innført i 1878 av president Rutherford B. Hayes ikke kunne utføre politimessige oppdrag i USA. Hensikten med loven var å begrense den føderale regjeringens makt ved at regjeringen ikke kunne bruke militært personell til å håndheve sivile lover i USA.

Uroen langs USAs grense forsterker striden som innimellom kommer til overflaten i forholdet mellom statsråden for «Departementet for USAs indre sikkerhet» (Homeland Security), Kirstjen Nielsen og president Trump. I dette tilfellet sendte Nielsen ut en melding om at grenseovergangen ble stengt for å ivareta sikkerheten til det store antall migranter som på ulovlig måte forsøkte å trenge seg inn i USA.

Noen dager senere kom det en presisering fra forsvarsminister Mattis om at styrken likevel skal kunne påta seg «de militære beskyttelsesoppdrag som forsvarsministeren finner nødvendig». Mattis skal også ha sagt at hvis militære soldater blir bedt om å gripe inn, vil det være med skjold og batonger, ikke med gevær. Denne presiseringen er undertegnet stabssjefen i Det hvite hus, John Kelly, på presidentens vegne.

I mai år fortalte statsråd Kirstjen Nielsen til sine kolleger at hun var på nippet til å trekke seg fra stillingen som leder for Sikkerhetsdepartementet etter at president Trump åpenlyst kritiserte henne i påhør av hele regjeringen fordi hun etter hans mening hadde sviktet fordi hun ikke hadde sikret landets grenser bedre. Statsråd Nielsen ble anbefalt til stillingen av presidentens stabssjef John Kelly og har 20.000 ansatte i sin avdeling for immigrasjons- og tolletaten. Nå sitter både Nielsen og Kelly løst i sine stillinger.

Presidentens pressesjef Sarah Huckabee Sanders sa senere at «presidenten er dedikert til å reparere «vårt ødelagte immigrasjonssystem og våre porøse grenser».
Ifølge den amerikanske forsvarsorienterte nettsiden Defense One er hele denne operasjonen beregnet til å koste vel 633 millioner kroner. Selv om ikke flyktningestrømmen mot grensen er avsluttet, antar forsvarsminister at de første soldatene vil være hjemme igjen ca. 15. desember.

Ifølge The Washington Post er det sannsynligvis også voldelige og forbryterske elementer blant de kanskje vel 7400 migrantene som han samlet seg i og omkring Tijuana kanskje m, men i valgkampen i 2016 presenterte Donald Trump dem alle som forbrytere. Ifølge ham var mennene mordere og drapsmenn, og de voldtok kvinner der de fór fram. Hans beinharde holdning overfor migranter ble en del av det politiske tilbudet Trump presenterte til de amerikanske velgerne, hvilket bidro til hans seier over Hillary Clinton. Ifølge Trump var migrantene fra Sør- og Mellom-Amerika farlige folk.

Utplassering av selv en mindre militær styrke ved grensen er kontroversielt, selv om styrken er ubevæpnet, selv om den bare i særlige tilfeller skal kunne opptre som politi og selv om soldatene ikke har anledning til å anholde migrantene over tid.
Som en oppfølging av urolighetene ved Mexicos grense, gjentar president Trump sitt krav om at det må bygges en sammenhengende mur langs grensen mellom USA og Mexico, men at det kan virke som Trump ikke lenger vil kreve at Mexico skal betale for muren.