Desentralisere mest mulig (Eldrebølgen del 4 av 4)

Høyres omsorgsutvalg mener at man må desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må, av hensyn til kvalitet og trygghet for pasienten. Da den mest spesialiserte delen av helsevesenet ble overført fra fylkeskommunen til staten i Sykehusreformen i 2002, ble den formelle forskjellen kanskje tydeligst i de største kommunene. Det var særlig disse som i praksis mistet helsepersonell til staten.

Samtidig med denne politisk besluttede utviklingen har det skjedd en faglig videreutvikling som innebærer at pasientene ferdigbehandles raskere i spesialisthelsetjenesten og forventes sluttbehandlet / rehabilitert på hjemstedet.

For at vi i kommunene skal gjøre vår del av samhandlingsreformen, må det snarest mulig gjøres et kompetanseløft i kommunene slik at vi skal kunne tilby tjenester i det faglige grenselandet som i dag henvises til sykehus.

I Sandefjord har vi valgt å opprette et Lokalmedisinsk Senter på sykehustomta, det skal stå ferdig i 2016 og skal utvikles til et kraftsenter for primærhelsetjenesten i søndre Vestfold.

Vi skal ha ansvaret for pasienten fra han blir syk, til han kommer under kyndig legetilsyn på lokalmedisinsk senter, og deretter gjennom en vurdering av om han enten sendes til spesialsykehuset i Tønsberg, eller at lokallegen her beslutter at pasienten kan behandles og bli frisk her – uten å måtte dra til sykehus.

Men må han på sykehus, er han vårt ansvar fra han kommer tilbake hit – og inntil han blir så frisk at han kan reise hjem. Det er veldig viktig at det skapes en omforent forståelse av hvilke tilstander som skal kunne håndteres utenfor sykehus, noe som må inn i så vel grunn- som i etter- og videreutdanningen av helsepersonellet.

For å oppnå bedre samhandling slik at fagområder som hører inn under primærhelsetjenesten, må det tilføres ressurser som kan bidra til at statusen for disse økes. Men det er viktig at vi ikke innbiller oss at når sykehuset i Sandefjord nå skal rehabiliteres og bygges ut, er det ikke for at det igjen skal bli et sykehus. Det skal bli et lokalmedisinsk senter, hvor vi skal ta godt vare på våre pasienter nærmest mulig der de bor. Vi skal sørge for at de får den gode sykehusbehandlingen som enhver pasient i det norske helsesystemet har krav på.

I forbindelse med styrket samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten må det drives mer forskning på fagområder som sorterer under kommunenes ansvarsområde.

En styrking av fagområdet geriatri er viktig for å skaffe mer kunnskap om helseutviklingen i eldrebefolkningen, slik at Norge står rustet til økningen i antall eldre over 90 år som forventes fra 2020. Skal ny teknologi bidra til at eldre kan bli værende lengre i sine hjem, må også behandlingen av kroniske sykdommer og forverringer som ikke krever sykehusinnleggelse, kunne håndteres i hjemmet. Både universiteter og høyskoler må stimuleres til å rette vitenskapelig søkelys mot emnet eldre og eldres sykdommer.

I tillegg til et Lokalmedisinsk senter på sykehustomta, økt kompetanse på det som etter hvert blir vårt lokale ansvar inkludert bruk av den moderne teknologien som skal gjøre det mulig for oss eldre å bli lenger i våre hjem, men vi også ha hjem for dem som av forskjellige grunner ikke lenger kan bo hjemme. Der kan vi også tenke nytt, først og fremst gjennom fornyelse, ombygging og utvidelse av eksisterende anlegg. Noen kommuner kaller den type hjem de har for sykehjem, andre kaller det omsorgshjem, - vi her i Sandefjord har døpt om Nygård sykehjem til Nygård Bo- og behandlingssenter. Disse hjemmene skreddersys til det lokale behov, og de får sine navn deretter.

Andre satser mer på såkalte trygghetsboliger, med velferdsteknologisk utstyr, resepsjonstjeneste og vaktmestertjeneste, i tillegg til vaskeservice og matservering. Jeg tror at framtiden vil inneholde alt dette, i et nært samarbeid mellom offentlige og private institusjoner, foreninger og bedrifter – for å utnytte alle ressurser best mulig.

 Folkehelsearbeid handler om helsefremmende arbeid for å bedre den fysiske helsen, blant annet gjennom påvirkning av levevaner og levekår. Videre handler det også om å satse på den psykiske helsen, ved å legge til rette for opplevelse av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet.

 Helse er mer enn fravær av sykdom, og er et vidt begrep som blant annet innebærer å ha overskudd i forhold til dagens krav. Det betyr å være rimelig veltilpasset sin situasjon og kunne brukes som en ressurs. God psykisk og fysisk helse handler om å ha noe å leve av, leve i og leve for. Det betyr også evne til å mestre sin egen tilværelse.

Å føre en moderne eldrepolitikk for friske eldre, handler om å legge til rette for gode forebyggende tiltak innen både fysisk og mental helse. Det finnes i daggod faglig dekning for å si at lite kroppslig og mental aktivitet over tid utgjør en betydelig sykdomsrisiko.

Videre er det dokumentert at ensomhet, som mange i dag opplever, fører til svekket helse og etter hvert fører til dårlig trivsel og passivitet. Et godt helsetilbud til eldre mennesker må ha som mål å bevare deres virketrang og selvstendighet.

Lokalt må vi få til et  samspill mellom offentlige institusjoner, forskjellige private aktører og frivillige/ideelle organisasjoner vil gi den mest fremtidsrettede og beste eldrepolitikken, og dette konseptet bør videreutvikles som en del av samhandlingsreformen. Den nye seniorgenerasjonen, med sin bakgrunn og erfaring fra det Norge etter krigen, vil utvilsomt bli en kvalitetsbevisst gruppe. Og de vil selv ønske å foreta viktige valg med hensyn til egen omsorg og aktivitet. I en moderne eldrepolitikk må det være mennesket og brukeren som skal stå i sentrum.

Et av våre mål er at alle eldre med behov for omsorg skal få gode og verdige tjenester med høy kvalitet. Valgfrihet eller fritt brukervalg burde være en selvfølge for alle som er avhengige av ulike omsorgstjenester i sin hverdag. Vi ønsker at flere slike tjenester skal ytes i hjemmet og tilpasses den enkeltes behov. Jeg mener at vi eldre – hvis vi er så unge som vi vil ha det til - i større grad bør inviteres til å spille en rolle i samfunnet gjennom deltakelse i politikk, frivillig arbeid, råd og utvalg. Vi er en gruppe som bør være lette å be ta i et tak, fordi vi stort sett styrer vår egen tid, og vi har en sikker økonomi.

 Jeg er ubeskjeden nok til å vie meg med dere alle og sier at vi eldre har opplevd enormt mye – på godt og vondt kanskje, men vi kan være en meget verdifull ressurs som samfunnet bør vite å dra nytte av, til alles beste.

 Takk for oppmerksomheten.