Asylsøkere hovedsak ved USAs mellomvalg


Publisert

USAs president Donald Trump har gjort immigrasjon og forholdet ved grensen mot Mexico til en hovedsak i republikanernes valgkamp før mellomvalget i november. Da er samtlige 435 medlemmer av Representantenes Hus på valg, i tillegg til 35 av de 100 medlemmene av Senatet (senatorer). Til tross for all kritikk som presidenten har fått fra hele verden for forholdene ved grensen, hvor barn blir skilt fra sine foreldre når familiene forsøker å snike seg inn i USA ulovlig, mener Trump at hans "harde linje" i innvandringspolitikken vil samle flest velgere bak det republikanske partiets kandidater.

Splittingen av familier som forsøker å komme seg over grensen - på lovlig eller ulovlig måte - har ført til hjerteskjærende scener der gråtende barn blir stående igjen mens foreldrene føres bort, og foreldrene vet ikke hvor barna deres blir av. Han mener at dette er nødvendig for å begrense den ulovlige innvandringen til USA.

Sin vane tro, stoler ikke Trump på medienes reportasjer og informasjon fra grensen mot Mexico. Og når det i de siste ukene har vært hardere kritikk enn noen sinne mot den amerikanske politikken ved grensen mot Mexico, fastholder Trump at han ikke vil tillate noen mildere form for mottakelse av asylsøkere ved grensen, enten de har barn med seg eller ikke. Det settes i gang en juridisk prosess for å vurdere voksne flyktningers søknader, men fordi det ikke kan gjøres mot barn, blir disse ført bort til ukjent sted.

Presidenten har nylig antydet at det ikke behøves noen juridisk prosess for å avvise asylsøkere, og at hele familier kan bare avvises når de kommer for å søke - eller de forsøker å snike seg over grensen. Vi kan ikke la alle disse menneskene invadere vårt land, skrev Trump. Som vanlig kom presidentens forslag på en tvitring.  

Ifølge BBC ble 2.500 barn fra 5. mai til 9. juni skilt fra sine foreldre ved grensen. eller plassert i forvaring over hele landet. Ifølge det amerikanske helsedepartementet har det oversikt over barn som er adskilt fra sine foreldre, og hvor barnas foresatte kan henvende seg hvis de er fratatt sine barn. Departementet sier at det er iverksatt et identifiseringsprogram for å kunne gjenforene barn og deres foreldre.

Frivillige organisasjoner har imidlertid forsøkt å gripe fatt i saken for å hjelpe foreldrene til å gjenfinne sine barn. Men ifølge en lederartikkel i Washington Post har en frivillig gruppe som arbeider på vegne av 300 av foreldrene for å finne barna deres, foreløpig bare greid å finne to av barna. Flere frivillige grupper arbeider på vegne av andre foreldre som sitter i forvaring etter å ha blitt skilt fra sine barn. Ifølge departementet er 522 barn gjenforent med sine foreldre.

President Trump kunngjorde for en tid tilbake at han skulle underskrive en "ordre fra presidenten" for å få avsluttet ordningen med å skille barna fra sine foreldre, men ordningen fortsetter fordi det har vært brukt lite tid og arbeid med å løse problemet når voksne ikke slipper inn i landet, og før det er konstatert gjennom en juridisk prosess om den enkelte voksenpersonen skal slippes inn eller ikke. Dette synes ikke å være fulgt opp av regjeringen, og det vil i alle fall ta både måneder og noen ganger år i et overbelastet asyl- og immigrasjonsvesen, og i ettertid er det både juridisk og logistisk vanskelig å finne ut av hvem som hører til hvem.

Sist helg foreslo Trump i en tvitter at de som kommer til grensen sørfra uten de rette papirer, bør avvises uten noen form for juridisk vurdering av den enkelte sak. Da vil saker om barn på avveier bli enda vanskeligere å løse.

Avisen The New York Times skrev i helgen at en rekke av dem som betraktes som Trumps "kjernevelgere", mener at kritikken mot Trump er betydelig overdrevet, særlig i de uavhengige storavisene The Washington Post, The New York Times og i TV-kanalen CNN. Blant de store, amerikanske nyhetsmediene er det stort sett bare TV-mediet Fox News og det ultrakonservative nettstedet Breitbart.com som støtter Trumps politikk.

Selv om Trump får massiv kritikk i de fleste amerikanske medier, synes hans kjernevelgere fra valget i 2016, fortsatt å støtte ham. De aksepterer hans viktigste argumenter om at han "har fått orden på økonomien, arbeidsledigheten går nedover, og nå ser det ut til at Trump også har fått Nord-Koreas hersker til å fjerne sine atomvåpen". Immigrasjonsdebatten har gitt ham nye støttespillere når han sier eller tvitrer at han "har gjort slutt på den ulovlige innvandringen over grensen fra Mexico".

Heller ikke alle Trumps kjernevelgere liker alt de hører og leser om Trump. Og mange synes det er sterkt beklagelig at barn blir adskilt fra sine foreldre ved grensen fra Mexico. Men de ser ikke hvordan situasjonen kunne vært annerledes, fordi de mener at det er foreldrene som ikke burde vært der. Og ute blant Trumps kjernevelgere synes det å fungere slik at jo mer kritikk han får, jo sterkere støtter de ham.

Og Trump har fått et billig poeng av Time Magazine, der det i sin nyeste utgave på omslagssiden hadde et redigert foto av et gråtende, lite barn foran en mye større president Trump. Det blir ikke sagt at dette er et barn som er tatt fra sine foreldre. Men det er det saken handler om, og det lå implisitt i motivet at dette var et av barna. Det var det ikke; barnet var fortsatt sammen med sin mor. Det gir unektelig Trump et poeng, når han tordner mot mediene for det han kaller "fake news" og erklærer de uavhengige og kritiske amerikanske mediene for "folkets fiender".  

Ifølge en undersøkelse fra Pew Research fra 2011 oppgir 55 prosent av flyktningene med hispanisk opprinnelse at de ønsker en bedre framtid for sin familie, mens 24 prosent oppgir at de ønsker å være sammen med familie og slektninger som har bosatt seg i USA. Det er en kjent sak at flere land i Mellom-Amerika er blant verdens fattigste, mens nabolandet USA er et av de rikeste land - med verdens største økonomi. Flere av landene i Mellom-Amerika makter ikke å stanse forbryterbander som raner og terroriserer sivilbefolkningen, og mange familier ser ingen andre muligheter enn å forsøke å etablere seg i et tryggere land. De ønsker å slippe unna krig og vold, sult og nød i sine hjemland.

Ikke minst ønsker de å slippe unna de store forbryterbandene som kontrollerer og terroriserer hele bydeler i enkelte av Mellom-Amerikas storbyer. En av de farligste gruppene kaller seg MS-13 og har sitt utgangspunkt i El Salvadors lange og brutale borgerkrig. MS står for Mara Salvatrucha, som ifølge BBC skal bety "gjeng av smarte, salvadorianske gategutter". Tallet 13 er bokstaven M's plass i alfabetet. Gruppen oppsto i Los Angeles i 1980-årene og har slått rot i miljøer i amerikanske storbyer med store innvandrergrupper fra Mexico.

De står også bak forbrytelser i USA, særlig knyttet til narkotika og utpressing. Nylig ble fire menn i New York drept av gruppen, og ifølge FBI har den nå forgreninger i 46 amerikanske delstater. Det ble i slutten av 1990-årene gjort utrenskning av organisasjonen i USA og minst 60.000 personer med tilknytning til organisasjonen ble sendt tilbake til Mellom-Amerika. Ifølge FBI har organisasjonen MS-13 som motto "drep, voldta og kontrollér".  

 MS-13 er bare en av gruppene som bidrar til å terrorisere sivilbefolkningen, særlig i El Salvador, Guatemala og Honduras. De er kjent for å tvinge fattige unggutter til å begå drap, gjerne med machete som våpen. I 2012 ble gruppen av de amerikanske myndighetene karakterisert som en "transnasjonal forbryterorganisasjon" på linje med større forbryterorganisasjoner som den meksikanske Los Zetas, det japanske Yakuza og det italienske Camorra.

 Myndighetene i flere av landene i Mellom-Amerika makter ikke å beskytte sine innbyggere mot overgrep fra forbrytergruppene, og mange av innbyggerne forsøker å flykte med sin familie. Deres drøm er å å få en sjanse til et tryggere bedre liv i USA.

 Trump har klandret sin forgjenger, president Barack Obama, for å ha drevet en "åpen innvandringspolitikk" som har gjort det mulig for organiserte, kriminelle grupper å krysse grensene og infiltrere seg i flere land, inkludert USA. Det er ikke riktig, ifølge Center for Latin American og Latino Studios ved American University i Washington DC. Hovedtyngden av innvandring inn i USA kom i 1990-årene under den republikanske president George C. Bush.

Problemene ved USAs grense mot Mexico er langt større og annerledes enn "bare" at familier ønsker å "prøve lykken" i et land som er bedre å leve i. Strømmen av flyktninger og asylsøkere er sterkt økende, med Det er et omfattende og komplisert spørsmål som gjelder like mye oss i Europa, hvor mennesker hver eneste dag risikerer livet ved å vandre milevis gjennom ulendt terreng, noen også bærende på små barn. Noen blir også utnyttet av svindlere som sender dem med skrøpelige båter for å krysse Middelhavet for å komme seg ut av land som ikke er i stand til å oppfylle sine innbyggeres grunnleggende behov, eller som er i krig, og derfra over til velorganiserte land i Europa.

I en lederartikkel 23. juni i år skrev Washington Post at der må være mulig å finne en felles, overordnet måte å organisere asylproblematikken ved grensene på, bedre enn at familier skilles, de voksne går inn i en langsom, juridisk prosess, mens barna sendes i tilsynelatende tilfeldig forvaring eller overgitt til fosterforeldre.

Situasjonen ved USAs grense mot Mexico ble utvilsomt en politisk sak ved mellomvalget i november, fordi Trump tror det vil styrke ham og de kandidatene fra det republikanerne partiet som er på valg. Presidenten skal ikke gjenvelges i år, men han har allerede startet kampanje for andre kandidater som er på valg i år.

For oss i Norge er det kanskje ikke så viktig hvilket partis representanter som vinner eller taper ved et amerikansk mellomvalg. Men det sier noe om en nasjons holdning til menneskeverd og -rettigheter, og respekt for det internasjonalt anerkjent asylinstituttet som skal gjøre det mulig for ethvert menneske som er i nød eller fare å søke redning i et annet land.

 I forskjellige varianter har vi de samme utfordringene ved grenseoverganger i hele verden. Vi trenger en felles, humanitær holdning til flyktninger, enten det er ved Brownsville i Texas, på den greske øya Lesbos i Middelhavet eller - for den saks skyld - ved den norsk-russiske grenseovergangen Storskog i Finnmark.

Det haster, fordi det gjelder mennesker i nød.