President Donald Trump
Alabama-valget ble et valg om anstendighet
Publisert
Senatsvalget i Alabama tirsdag 12/12 ble et knusende nederlag ikke bare for den tapende kandidat Roy Moore, men også for hans støttespiller, president Donald Trump. Dette var et valgresultat som kan medføre store endringer både på USAs innen- og utenrikspolitikk, og på presidentens personlige status og evne til å lede landet videre.
Den erkekonservative republikaneren Moore tapte i sørstaten Alabama til tross for sterk støtte fra presidenten. Alabama er tradisjonelt en erkekonservativ delstat som de siste 25 år bare har valgt republikanske kandidater til Kongressen. Valgresultatet viser at presidenten befinner seg på et historisk lavmål både i personlig anseelse og i oppfatningen av hans ledelse av nasjonen.
En viktig årsak til uviljen mot kandidat Moore, er anklagene mot ham om at han skal ha hatt seksuell omgang med mindreårige. Han benekter dette og hevder at de kvinnene som har satt fra sine anklager, ikke er troverdige. Mennene som anklages skylder gjerne på «metoo»-kampanjen som har avdekket en rekke tilfeller av uanstendig oppførsel av menn med makt som har påtvunget kvinnene uønsket selskuell kontakt. Dette er både bekreftede tilfeller og hittil løse påstander som kanskje ender opp i retten.
President Trump har fått tilsvarende anklager mot seg, og han har på tilsvarende måte benektet anklagene. De siste dagene har en framtredende senator fra New York, Kirsten Gillibrand, kommet med tilsvarende beskyldninger. Trump har svart henne på twitter, at hun kom til hans kontor for å be om bidrag fra ham til hennes valgkamp. Trump kaller henne «lettvekter» som ville «gjøre hva som helst» for å få penger til sin politiske kampanje. I Trumps språk, er det det samme som om å beskylde henne for prostitusjon. Senator Gillibrand har fått massiv støtte og krever at Trump må trekke seg som president.
Samtidig blir det stadig mer åpenbart at Trump og hans utenriksminister Rex Tillerson ikke er enige om helt sentrale utenrikspolitiske spørsmål. I de siste dagene har Tillerson offentlig sagt at USA er villig til å møte nordkoreanske ledere til forhandlinger, uten forutgående betingelser. Dette er i strid med presidentens uttalte syn, om at Tillerson «kaster bort tiden» ved å forsøke å forhandle med nordkoreanerne, at det bare er USAs trusler om maktbruk med atomvåpen som teller.
Det har lenge gått rykter om at Trump er i ferd med å avskjedige Tillerson, men hittil har han fått fortsette. CNN mener at det sannsynligvis er uformell kontakt mellom Washington og Pyongyang kanskje via Beijing, men det er ikke bekreftet.
I de mer enn 50 årene jeg har fulgt amerikansk politikk, har jeg aldri opplevd en amerikansk president som er så mislikt som person og som den politiske lederen av verdens mektigste nasjon. Jeg har opplevd Richard Nixon under Watergate, Lyndon Johnson under Vietnam-krigen og Bill Clinton under etterforskningen som startet med Whitewater-skandalen og fortsatte med Monica Lewinsky. Nixon valgte å trekke seg fordi han forstå at han ville tape en riksrettssak, Johnson ga avkall på gjenvalg i 1968 og Clinton ble ikke felt av riksrettssaken mot ham.
Men ingen er i nærheten av den avsky som store deler av det amerikanske folk nå føler overfor sin egen president. Valget i Alabama, kvinnenes massive fordømmelse av hans oppførsel og når hans egen utenriksminister går sin egne veier uten å ta hensyn til presidentens politikk, viser det at han står svakere enn noen sinne.
Og da har jeg ennå ikke tatt i betraktning hva utfallet vil bli av den etterforskningen FBI-etterforskeren Robert Mueller gjør for å avdekke om Trump og/eller hans medarbeidere eventuelt konspirerte med Russland som helt åpenbart manipulerte aktive datasystemer som håndterte opptellingen av stemmene under USA-valget i 1916 for få valgt Trump og ikke hans motkandidat Hillary Clinton.
Følg med; dette er et drama som på langt nær er avsluttet.