President Trump gjorde ingen store skandaler på G20 møtet i Argentina.

Trump med russisk fokus på stormaktsmøte


Publisert

Det er stor spenning rundt president Donald Trumps gjeninntreden i det viktige forum av lederne av de 20 største og mektigste land i verden (G-20) som møtes i Argentina i helgen. Vil Trumps uberegnelige og ofte kontroversielle opptreden dominere møtet? Hvordan vil handelskrigen mellom USA og Kina påvirke møtet; eller konflikten i havet rundt Krim-halvøya i Svartehavet? Vil Trump fortsette å oppføre seg slik president Nixon gjorde før trakk seg under Watergate-skandalen?

Hvordan vil handelskrigen mellom USA og Kina påvirke møtet; eller konflikten i havet rundt Krim-halvøya i Svartehavet, for ikke å snakke om Nord-Korea, Iran, ato Vil det fortsatt være tydelig at Trump i stadig større grad oppfører seg lik president Nixon før han valgte å trekke seg under Watergate-skandalen? mnedrustning, global oppvarming eller forholdet til Saudi Arabias kronprins Mohammed bin Salman?

Eller, hvordan vil innspurten i Muellers etterforskning av russisk innflytelse i valgkampen i 2016 påvirke Trumps humør og kanskje hans handlinger under toppmøtet? Vil det fortsatt være tydelig at Trump i stadig større grad oppfører seg lik president Nixon før han valgte å trekke seg under Watergate-skandalen?

Verdens ca. 20 toppledere som nå samles i Argentina er trolig i utgangspunktet mest opptatt av det mest nærliggende, om Trump vil gjenta sin opptreden fra da han sist var i en enda mer eksklusiv gruppe, (G-6) som består av de seks største og mektigste land i verden, i tillegg til EU. Da han var på toppmøtet i G-6 sist sommer, yppet den amerikanske presidenten til åpen strid med USAs nærmeste allierte nabo, Canada, og den kanadiske statsminister Justin Trudeau.

Bakgrunnen lå i Trumps merkelige vennskapelige forhold til Russlands president Vladimir Putin. Trump sa at G-6-gruppen av mektige land, burde vært G-7, og at det sjuende landet burde vært Russland. G-6 gruppen hadde tidligere ekskludert Russland på grunn av russernes annektering av Krim-halvøya i Ukraina og den konflikten som fulgte. Derfor er Krim et naturlig samtaleemne, om ikke i plenum, så i hvert fall i mindre grupper.

Trump reiste hjem fra Quebec før G-6 møtet var avsluttet, og de andre lederne svevde en stund i det uvisse om hvordan deres framtidige relasjon med deres største og viktigste allierte, USA, ville bli i årene framover. Trump viste alle tegn til helst å foretrekke samarbeid med den vestlige alliansens fremste fiende i deres nære fortid, Sovjetunionen, fra avslutningen av den andre verdenskrig til Sovjet falt sammen i 1991. Overfor USAs etablerte allierte hadde Trump stort sett kritikk, at landene ikke betalte nok inn til NATO.

Etter Quebec-møtet var Trump selv mest opptatt av at han skulle møte den nord-koreanske diktatoren Kim jong-un i Singapore og trodde at de skulle skape fred ikke bare mellom de to Korea-landene og i den større stillehavsregionen med mektige land som Kina og Japan, men i hele verden.

I skrivende stund torsdag kveld (29/11) løp nyheten inn om at Trump hadde kansellert sin plan om å møte Putin under G20-møtet i Argentina. I en tweet som Trump sendte ut torsdag kveld fra presidentens fly Air Force One på vei til Buenos Aires, oppga han som grunn for kanselleringen, konflikten mellom marinefartøyer mellom Russland og den selvstendige republikken Ukraina. Det er i seg selv en alvorlig konflikt som kan engasjere møtedeltagerne på G-20. Ikke minst gjelder det lederne for USA og Russland, hvor USA har tatt klart avstand fra Russlands annektering av Krim i 2014. Da opererte russiske soldater i Ukraina uten nasjonale symboler på uniformene, mens russerne nå opptrer i russiske uniformer og under russisk flagg.

Russerne hevder at de russiske mannskapene ombord på de russiske kystvaktskipene som er tilknyttet sikkerhetstjenesten FSB (tidligere KGB), opptrer i selvforsvar. Men ifølge det britiske nyhetsmagasinet Economist, likner de russiske aksjonene i havområdet rundt Krim mest på sjørøveri. Ifølge det amerikanske forsvarsorienterte nettstedet «The D Brief», beslagla russerne tre ukrainske marinefartøyer søndag for en uke siden. Og russerne har på nærliggende flybaser til Krim, samlet 500 angrepsfly, 340 kamphelikoptre og soldater. Russerne har beslaglagt tre skip og tatt til fange 23 sjøfolk. I Trumps tweet fra Air Force One skrev han at «basert på det faktum at skipene og deres mannskaper ikke er blitt returnert til Ukraina fra Russland», har han besluttet å avlyse sitt planlagte møte med Putin. Men så føyer Trump til at han ser fram til et fruktbart toppmøte så snart «denne saken» er avklart.

Også hjemme i USA er Trump hardt presset, og der spiller også Russland en nøkkelrolle. Kort tid før Trump satte seg på flyet for å reise til Argentina, bekreftet hans tidligere personlige advokat Michael Cohen i et rettsforhør i New York at Donald Trump hadde kontakt med russiske myndigheter helt fram til juni i 2016, kort tid før det republikanske partiets landsmøte hvor Trump formelt ble utpekt til å bli republikanernes presidentkandidat.

Trump var da presidentkandidat og skulle ikke ha noe samarbeid med representanter for en utenlandsk statsmakt. Han skulle heller ikke ha noe økonomisk engasjement som kunne påvirke hans synspunkter og handlinger som president. Noe av det som ble diskutert på det tidspunkt, var Trumps ønske om et gigantisk leilighets- og hotellkompleks i Moskva, Trump Tower, og det var de mye omtalte «drittpakkene» med negativ informasjon om Trumps motkandidat Hillary Clinton, som Trump fikk fra russerne og kunne bruke mot henne i valgkampen.

Cohen innrømte i retten at han tidligere hadde løyet om dette i en erklæring til Kongressen. Cohen var lenge lojal mot presidenten også etter at han mistet jobben som presidentens advokat og «fikser» av alle de forskjellige problemer som Trump kom opp i. Det var Cohen som blant annet betalte hysj-pengene til pornoskuespillerinnen Stormy Daniels for at hun ikke skulle fortelle om sitt seksuelle forhold til Donald Trump. Men det er også kjent at Cohen har vært svært bitter på Trump fordi presidenten slo hånden av ham idet han mistet jobben, og at presidenten da ikke lenger ønsket, og heller ikke betalte for, Cohens tjenester.

Nå har imidlertid Cohen «skiftet side» og er villig til å forklare seg om det Cohen mener at Trump har gjort seg skyldig i som president. Dette gjør Cohen sannsynligvis primært for å få mildere straff fordi han nå er villig til å fortelle det han vet til retten.

Det har vært enkelte spekulasjoner om at etterforsker Robert Mueller kanskje var begynt å rake opp for argumenter i letingen etter bevis. Hadde Trump et samarbeid med russiske agenter i valgkampen, eller en annen form for ulovlig samarbeid med en fremmed makt eller økonomisk aktivitet som kan påvirke hans politiske vurdering som president? Kanskje Mueller kan svare.

Der er utgangspunktet at etterforskningen nå begynner å skyte fart igjen, etter tilsynelatende stillstand i forbindelse med mellomvalget i begynnelsen av november i år. Muellers etterforskning har nå pågått i 18 måneder. Og når den nå skyter fart, er det sannsynligvis fordi Mueller har startet innspurten.

For Donald Trump er Michael Cohens snuoperasjon bort fra å forsvare Trump til å hjelpe etterforsker Mueller, sannsynligvis farligere og derfor viktigere enn både konflikten i Ukraina og de andre temaene som kommer opp på toppmøtet i Argentina. Med flertall for demokratene i Representantenes hus kan det nå virke mer fristende for dem å forsøke å få presidenten stilt for riksrett. Men republikanerne har ennå flertall i Senatet, og kravet om 2/3 flertall i Senatet for å få presidenten dømt i riksrett, gjør det lite sannsynlig at demokratene tenker seriøst på den muligheten.

Det som i dag kan tenkes, er at Donald Trump også kan snu og fra nå av kjøre en aggressiv linje mot alle dem som siden januar 2017 har snudd kappen og nå samarbeider med påtalemyndighetene for å få minst mulig straff. Det som kunne være fristende for Trump nå er å gå til et kolossalt motangrep – og legge all skyld på sine medarbeidere, som en etter en har forlatt sin lojale linje overfor Trump.

Og, hvis han ønsker å bruke Richard Nixon som forbilde, kan han fullføre det som nå synes å være en plan fra Trumps side, om å bruke den nyutnevnte, fungerende justisminister Mattew Whitaker, som er en kjent Trump-lojalist og som flere enn en gang har antydet at spesialetterforsker Robert Mueller bør stanses – eller at etterforskningen på en eller annen måte blir fratatt sine ressurser og må avsluttes av den grunn.

Nixon forsøkte å få avskjediget etterforskeren i Watergate-saken, Archibald Cox, ved først å be justisministeren si ham opp. Men justisminister nektet og trakk seg. Det samme skjedde da Nixon ba visejustisministeren avskjedige Cox. Da Nixon kom til tredjemann på ranglisten i departementet, fant han endelig en som ville og hadde myndighet til å avskjedige spesialetterforskeren i Watergate-saken.

Som kjent hjalp det ikke Richard Nixon. Han forsto at han ville tape en riksrettssak og valgte å trekke seg, to år etter at innbruddet ble gjort i Watergate-bygget som ga navnet til skandalen som avbrøt hans politiske karriere. Der Nixon møtte sitt Watergate, kan Trump møte sitt Russergate.